Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fra urmakeri til geitebruk

Fra millionbyen Bangkok tok Namfon Kongkaew Bakken det store steget og kom til Tufsingdalen i 2002. Her driver Namfon geitebruk sammen med mannen Jon Rune Bakken.

Vi kan bare tenke oss den forskjellen det var å komme fra det yrende folkelivet i Thailands hovedstad, til et geitebruk i ei stille og rolig bygd i Nord-Østerdalen. Før Namfon slo seg til som geitebonde sammen med mannen Jon Rune Bakken, jobbet hun i Bangkok med å bygge urverk til anerkjente sveitsiske urprodusenter som stempler sine klokker med Swiss Made.

- Familien min har vært her på besøk, og de hadde aldri trodd at jeg noen gang skulle bli bonde og drive med fjøsstell. Men far var med meg i fjøset, og han skjønte at jeg faktisk kan det jeg holder på med, sier Namfon Bakken.

Namfon og Jon Rune Bakken driver geiteproduksjon med kvote på 78.000 liter. Bondebladet besøkte gården i Tufsingdalen i Os kommune helt nord i Østerdalen en januardag hvor kjeiinga var i full gang. Namfon og Jon Rune har 120 geiter, som venter omkring 200 kje i disse dager.

Her på gården er det Namfon som tar seg av det daglige fjøsstellet, mens Jon Rune jobber på en betongfabrikk på Røros.

- Geitemelkproduksjon er ikke veldig lønnsomt for en familie - i hvert fall ikke så lenge vi har lån på nytt hus og har gjort om hele fjøset i forbindelse med «Friskere geiter»-prosjektet. Da er det nødvendig å ha flere bein å stå på, sier hun. Selger livdyr

Jon Rune og Namfon Bakken var blant de første geitebøndene i landet som gjennomførte prosjektet «Friskere geiter». Prosjektet startet i 2001. Geitenæringa hadde lenge slitt med sykdommer i bestanden. Geitene hadde kroniske infeksjoner som byllesjuke, paratuberkulose og CAE (caprin artritt encephalitt) som forårsaker hjerne- og leddbetennelse.

Disse infeksjonene er svært smittsomme og smertefulle, og det gikk utover både melkeproduksjon og dyras velferd. Med midler fra jordbruksoppgjøret, startet derfor Helsetjenesten for geit opp saneringsprosjektet «Friskere geiter» for å bekjempe kroniske smittsomme sjukdommer i geiteholdet.

I kjølvatnet av prosjektet har Namfon og Jon Rune drevet et betydelig salg av livdyr til andre geitebønder. Produsenter som har gjennomført «Friskere geiter»-prosjektet kan selge livdyr hvis besetningen gjennom blodprøver og andre tester, kan dokumenteres å være hundre prosent frisk.

- Akkurat i år er det mange som ønsker å kjøpe livkje, fordi 2013 er det siste året som det gis tilskudd for å gjennomføre «Friskere geiter»-prosjektet. Av den grunn er det mange som nå skal starte på ny frisk igjen, forteller Namfon Bakken. Nettverk

Namfon Bakken er medlem av Tufsingdalen Bondelag, hvor mannen Jon Rune Bakken inntil nylig har vært leder. Hun er også medlem av Tufsingdalen Bygdekvinnelag, som etter Namfons mening har stor betydning i form av å være et viktig nettverk for kvinnene i bygda.

- Her møter vi både yngre og eldre kvinner, og laget er aktivt med i alle arrangementer som holdes i bygda. Blant annet har vi lunsj for hele bygda på samfunnshuset hvert år i slutten av januar, sier Namfon.

I Tufsingdalen Bondelag har Namfon vært medlem fra hun kom til bygda. Hun mener det også her er viktig å være med der yrkessøstre og -brødre møtes for utveksling av erfaringer og sosialt samvær.

Annonse

- Jeg synes vel at Bondelaget sentralt kunne gjort mer for geita. Den er svært viktig når det gjelder kulturlandskapspleie, og den passer veldig godt i terrenget i norske bygder. Derfor mener jeg vi burde jobbet for å få flere geiter i Norge. Da må imidlertid produksjonen også gjøres mer lønnsom, framholder hun. Kjøttet er rent tap

Geitmelkproduksjon kunne vært bra nok inntektsmessig, hvis vi bare fikk utnyttet geite- og kjekjøttet med fortjeneste. Når du ser på slakteoppgjøret, er det nesten det samme som å avlive dyra og grave dem ned, mener Namfon og Jon Rune Bakken.

De har hatt avtale med kjøpere som kommer til gården og velger ut dyr blant de som utrangeres. Disse dyra er slaktet hjemme på gården av innleid slakter, og slaktene selges hele til 35 kroner per kilo.

Namfon og Jon Rune Bakken opplyser at det her kun er snakk om friske dyr med bra slakteklassifisering. Utrangering skjer på grunnlag av dårlige egenskaper ved melkeproduksjon.

- Hvert år må vi dessverre avlive en del bukkekje, fordi det er rent tap å starte oppfôring av disse. Vi har kommet fram til at oppfôring fram til 6-8 ukers alder, med en slaktevekt på 7-8 kilo, gir oss en kostnad på 70 kroner per kilo; melkefôr, kraftfôr, høy og oppvarming av eget rom. Det er ikke tatt med egeninnsats i regnestykket. Da sier det seg selv at det ikke er aktuelt å levere kje til slakteriet, framholder Jon Rune, som legger til:

- Vi har slaktet en del kje hjemme som vi selger privat til 75 kroner per kilo. Dette er egentlig ikke tillatt, og vi har ikke anledning eller kapasitet til å skjære ned eller å markedsføre kjøttet. Vi har også gjort forsøk med kastrerte bukker som slaktes etter ca 9 måneder. Disse har da en slaktevekt på 18-22 kilo og oppnår veldig god klassifisering på slakteriet. Her har vi hatt helt opp i 14 kroner per kilo utbetalt fra slakteriet! Disse dyra går ute hele sommeren, men har likevel en innefôringsperiode på 5-6 måneder, slik at selvkost per kilo ligger på godt oppunder 60 kroner per kilo. Vi tar disse i retur og selger dem privat til 90 kroner kiloet. Tilskuddet dekker leie-slakting.

Holdningen i slakteribransjen til geite- og kjekjøtt er ikke til å forstå seg på, mener Namfon. Dette er topp kvalitetskjøtt med kjempegod smak. I de fleste land er kjekjøtt sterkt etterspurt, og mange utlendinger i Norge er veldig interessert fordi dette er tradisjonsmat der de kommer fra. Mange bruker faktisk hele dyret, også innmaten, som eksempelvis folk fra Kongo.

Namfon Bakken lager sjøl kjøttkaker og karbonader av geitekjøtt. Og spekepølse og kjerull. Dette gjør hun sammen med svigermor. Nyttårsaften er det pinnekjøtt av geit som står på menyen. Nye trender

Når det gjelder salg og markedsføring av geit- og kjekjøtt, bør ikke det by på store problemer, mener Jon Rune Bakken:

- Norge påvirkes hele tiden av nye trender og matkulturer, og i Sør-Europa er geitekjøtt svært populært. Hvis vi i tillegg ser på mengden av nye landsmenn og hva slags kjøtt disse foretrekker, skulle det ikke være problemer i det hele tatt å mangedoble produksjonen av geitekjøtt. Et lite problem er at muslimer ikke aksepterer norske slaktemetoder, noe som delvis skyldes misforståelser. Vi har sjøl levert geitekjøtt som er slaktet her på gården til muslimer - vel og merke slaktet etter våre forskrifter. Det måtte bare litt oppklarende forklaringer på hvordan slakting foregår og en til å velsigne dyret, så var vi enige om alt.

- Hvis vi hadde fått på plass et system der vi kan utnytte kjøttet parallelt med melkeproduksjonen slik som det er for ku, med priser der vi sitter med fortjeneste, vil det være god økonomi i geiteholdet, uten inntekt utenfor gårdsdrifta, slår Namfon og Jon Rune Bakken fast.

Neste artikkel

– Småfebøndene helt avgjørende for reiselivet