Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forventer klimarolle for skogen

Tor Jostein Sørlie
Publisert: 30.03.12 12:00

Regjeringen har bebudet at klimameldingen skal komme i løpet av juni. Styreleder Johan C. Løken i Det norske Skogselskap er optimistisk overfor meldingens anerkjennelse av skogen som en vesentlig bidragsyter i klimasammenheng.

- Årets Nasjonalbudsjett er det første som synliggjør skogens rolle i klimapolitikken. Her regnes for aller første gang CO2-opptak i skog inn i det norske klimaregnskapet, og det er en milepæl. Etter budsjettfremleggelsen i høst har vi merket noe i nærheten av et stemningsskifte. Det er løfterikt at landets toppolitikere og byråkrater har latt seg innføre i hvorfor skogen er det beste og billigste våpenet i klimakampen, sier Løken.

Konkretisering er nødvendig

Senterpartiet har varslet at skogen skal spille en sentral rolle i Klimameldingen og viser til at nyplanting av skog kan redusere norske CO2-utslipp med 12 millioner tonn årlig. Men både regjeringskollega SV og Naturvernforbundet har reagert på utspillet og uttrykker motvilje til å ta klimaeffekten av god skogskjøtsel inn i klimaregnskapet.

- Det er ikke noe nytt at disse miljøene ikke ønsker å regne skogen inn i vårt klimaregnskap. Argumentene om at skogen kan virke som en sovepute for klimamålene og at det er best å la skogen stå og råtne på rot, har satt seg i visse miljøer, sier Løken.
Skogsektoren forventer at regjeringens signaler om å legge til rette for økt produksjon, uttak og bruk av trevirke blir fulgt opp gjennom konkrete mål og tiltak i klimameldingen.

- Uten en slik konkretisering vil det ikke være mulig å realisere de muligheter som ligger i de norske skogene, sier Løken.
Skogselskapet har frontet budskapet om skogens rolle i klimasammenheng også i sine innspill til landbruksmeldinga.

- Skogen binder CO2 og erstatter fossile ressurser ved at alt vi får fra skogen kan erstatte det vi får fra oljen. Da synes problemstillingen om at vi skal hogge enda mindre i Norge ganske abstrakt. Vi avvirker ikke mer enn 40 prosent av tilveksten, og vår utnyttelse av produksjonsmulighetene er fallende. Det råtner mer på rot enn det som ender opp som trelast i norske bygninger. Økonomi-aspektet ved å benytte skogen som verktøy for CO2-binding er også gunstig. Å plante en kvadratkilometer skog til en kostnad på én million kroner, vil binde 100.000 tonn CO2 på 100 år. Skogen tilbyr dermed CO2-binding til 10 kroner per tonn, mens rensing av CO2 fra gasskraftverk koster mellom 1.000 og 3.000 kroner per tonn.

Mer avvirking

Prognoser fra Norsk institutt for skog og landskap viser en økning i hogsten fra dagens nivå på 10 millioner m3 til 13 millioner m3 tømmer i 2020.
- Skogen i Norge har en tilvekst på snaut 25 millioner m3. Dette innebærer at det samlede karbonlageret i norske skoger vil fortsette å øke, selv om vi øker avvirkningen til 15 millioner m3.

Løken peker vider på at investeringsnivået er lavt i norsk skogbruk.
- Skulle vi i Norge utnytte skogen like intensivt som svenskene, må vi tidoble nyplantingen. Hovedproblemet er ikke at det ikke plantes der det har vært hogst. Hovedproblemet er at det både hogges og plantes for lite. Så lenge målet er å gjøre mest mulig for klimaet, gjelder det å utnytte produksjonsmulighetene i skogen best mulig.

Ifølge FNs klimapanels fjerde hovedrapport vil bærekraftig skogbruk som tar sikte på å vedlikeholde eller øke skogens karbonlager samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi, gi størst langsiktig klimaeffekt. Det viser nødvendigheten av gode rammebetingelser for norsk trebasert industri, mener Løken.

- Norge trenger vekstimpulser til fornyelse av industrien slik at den kan bidra til framtidig verdiskaping basert på klimavennlige produkter. For å få til dette er det behov for betydelig teknologiutvikling, samt langsiktige, forutsigbare rammebetingelser som gjør det mulig å oppnå lønnsomhet for slike produkter.