Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et sted for utvikling av mennesker

Svein Aarholt og Ingfrid Weydahl har utviklet gården til å bli en arena for samlivskurs og andre typer kurs og konferanser, samt leirskole og bondegårdsferie. Alt sammen med mål om å utvikle mennesker.

En natt i 19-årsalderen fikk Svein Aarholt en visjon. Han tenkte på familiegården i Stokke som hadde vært nedlagt i en generasjon og med hus som sto for fall. Svein ønsket å bruke gården til å utvikle mennesker.

Han og kona Ingfrid Weydahl gjorde virkelighet av visjonen. De to flyttet til Aarholt-tunet i Stokke i Vestfold i 1987. Da hadde gården vært nedlagt i en generasjon, etter at besteforeldrene til Svein hadde sluttet med driften. Andre bønder leide jorda i mellomtiden. Bygningene på gården hadde etter hvert blitt ganske forfalne, og store oppgaver lå foran det unge paret.

SAMHANDLING: Utvikling av mennesker skjer både mentalt og fysisk, og gjerne i samhandling med hverandre, i det livet som leves på gården med dyrene og med menneskene som bor og virker her, sier Svein Aarholt og Ingfrid Weydahl. Likner på gamle hus

- Etter at denne visjonen kom dalende den natta for mange år siden, gikk husene over fra å være en belastning til å bli en ressurs, sier Svein Aarholt. Det er da de største sprangene skjer i bevisstheten. Jeg tenkte i første rekke på å utvikle ungdomsledere. Ungdom kan bli sett på som en belastning, men plutselig kan deres erfaring få en betydning for andre. Da blir de en ressurs, og dét kan forandre liv.

- Derfor likner ungdommen gamle hus. Det finnes muligheter med livene og med husene. Samtidig er også gjenbrukstanken interessant, både med husene med de svakheter disse i utgangspunktet har - og med menneskene. Det er viktig å fortelle dem det vi ser hos dem, å høre dem og anerkjenne dem for det de ér. Dermed kan det skje en utvikling hos mennesker, og det er vår målsetting.

- Men - det gjaldt å finne et kjerringemne for de sprø ideene mine. Ingfrid kunne jo ha noen tanker om sitt eget liv. Hun kommer fra gård og visste alt om slitet gjennom epokene i året, bedre enn meg. Men jeg tenkte altså ikke på vanlig gårdsdrift, jeg tenkte på å jobbe med mennesker, holder Svein fram. Ideene hans fikk gjennomslag hos Ingfrid, som er utdannet adjunkt, og Svein er utdannet prest. Restaurering

Da Svein og Ingfrid kom til Aarholt-tunet i 1987, begynte de å ta ned og flytte fire tømmerhus til gården, i tillegg til å restaurere gårdens egne tre tømmerhus: våningsbygning, bryggerhus og stabburet på tunet. Etter fire år begynte de å ta imot de første gjestene. Det var barn på bondegårdsferie sommeren 1991 - et prosjekt gjennom Fylkeslandbrukskontoret og 4H.

Den gamle låven begynte Ingfrid og Svein å sette i stand våren 1994. Aarholt-tunet tar nå imot tre hovedgrupper til opplevelser og læring, overnatting og servering. Om sommeren er det bondegårdsferie for familier, samt helseleirer, musikkleirer og familieleirer. Vår og høst er det leirskole for sjette- og sjuendeklasser, og i vinterhalvåret er det samlivskurs for par og andre voksengrupper til kurs og konferanser.

- På alle disse områdene handler det om utvikling av mennesker. Vi tar derfor ikke feiring av mennesker som åremålsdager og bryllup, sier Ingfrid og Svein.

Annonse

- Da de første barna kom hit på bondegårdsferie, ble vi tent da vi så øynene deres når de opplevde å erfare og lære noe nytt. Etter hvert ble det flere grupper som kunne ønskes velkommen som gjester til Aarholt-tunet. I et trygt, rusfritt miljø kan barn, ungdom, familier og voksne få være med på en kombinasjon av overnatting, matservering, aktiviteter, opplevelser og læring. Samhandling

Utvikling av mennesker skjer både mentalt og fysisk - og gjerne i samhandling med hverandre - i det livet som leves på gården med dyrene og med menneskene som bor og virker her. Den enkelte får oppleve både egenmestring, samhandling og undring og ro på læringsarenaene både inne og ute. Blant annet får hvert barn og familie på bondegårdsferie ansvaret for hvert sitt dyr. Her er veldig mange smådyr som kaniner og marsvin, og sauer, høner og haner, ender og gris. For leirskoler og andre grupper er det villmarksturer med overnatting i skogsnaturen, for å nevne noe.

Samlivskursene handler om å lære å krangle på en konstruktiv måte. Ingfrid og Svein viser med rollespill forskjellige situasjoner. - Det handler ikke om å kjefte, nedvurdere og misforstå - men om at du får snakke ferdig, vise at du lytter og ser den andre parten. Så skal jeg få si hva jeg mener og føler om dette. Vi kan fortsatt være uenige, men jeg skal forstå og respektere hvorfor den andre parten ikke er enig med meg, sier Ingfrid.

- Dette dreier seg om folk som har det bra, men som ønsker å utvikle forholdet sitt videre. Derfor passer det godt i visjonen vår om utvikling av mennesker. Det er også paret selv som jobber sammen, ikke grupper. Dessuten er det livssynsnøytralt. På Aarholt-tunet er det nå drevet samlivskurs i 12 år, og snart 1300 par har deltatt på kursene. Økologisk drift

Aarholt-tunet er også et gårdsbruk med 65 mål jord og 300 mål med skog. Jordbruket ble lagt om til økologisk drift på slutten av 1980-tallet, og har et nært samarbeid med nabogården Solli gård om dette. Der driver de blant annet med økologisk melkeproduksjon. På Aarholt-tunet er egne sauer, høner og grasproduksjonen økologisk.

I sin forretningside om å utvik-le mennesker, bruker Svein og Ingfrid naturen helt bevisst til å skape gode samhandlings- og mestringsopplevelser. Og da blir det også viktig å ta vare på naturgrunnlaget, og formidle hvordan tidligere generasjoner har vært avhengig av naturen for å overleve - slik vi faktisk også er i dag! Noe av det som er sjarmerende på Aarholt-tunet, er gjenbruksfilosofien. Det var på vei til og fra prestegjerninger at Svein Aarholt oppdaget gamle hus som sto for fall her og der. Han reiste med andre ord til gudstjeneste - og kom hjem igjen med et gammelt avdanka hus som andre ikke ville ha. Hus med særpreg

De gamle husene har alle etter restaureringen fått sitt eget særpreg. Blant annet kom et av husene fra Lardal, og dette har blitt til to små hus. Et annet kom fra Sandefjord. Rommene har hvert sitt «gårdsdyr» med billeddekor. For eksempel bor noen på Saue-rommet, andre på Griserommet eller Katterommet. Det er en lett blanding mellom utstyr og inventar som må være nytt og det som kan være gammelt. Gamle ting har blitt kjøpt på loppemarked, auksjon eller i bruktbutikk - eller var på gården fra før.

Gjenbrukskrusene sparer miljøet for éngangsemballasje. I tillegg er det alltid litt humor rundt hvilken kopp en vil velge og bruke gjennom dagen. - Det er hyggelig å gjøre ting sammen med gjestene, sier Ingfrid. Vi baker brød i den gamle bakerovnen, slik de gjorde på bestemors tid, spesielt på bondegårdsferiene og leirskolene. Da blir barna veldig stolte over at de har bakt selv. Ingfrid driver også karding og toving av ullbilder med familiene, og mange av disse henger på veggene.

LES hele saken i Bondelbladet denne uken.

Neste artikkel

Flere leser Bondebladet