Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Derfor øker prisene på private melkekvoter

Prisene for privat omsatte melkekvoter skyter fart i 2015.

Økt kvotetak, lav rente og kommende lausdriftskrav har sendt prisen på privat omsatte melkekvoter i været. Men det er store regionale forskjeller. Foto: Camilla Mellemstrand.

Prisene for privat omsatt melkekvote har økt betydelig i 2015. Økt kvotetak er en av årsakene.

Prisene for melkekvote omsatt privat mellom bønder har falt i flere år. Nå har de tatt en solid sving opp igjen i 2015. Dette bekrefter de daglige lederne for de to største melkebørsene i Norge, melkebors.no og melkekvoter.no.

Ikke uvanlig med 10 kroner literen

Arnstein Tømmerås er daglig leder for melkekvoter.no. Han sier det finnes eksempler på at kvoteprisene er doblet i flere fylker i løpet av de siste ett til to årene. Prisene er nå høyest i Nord-Trøndelag, der salgssummer på over 10 kroner pr. liter ikke er blitt uvanlig, men også andre fylker har meget høye priser på melkekvote.

– Etterspørselen er stor i hele landet, den har ikke vært i nærheten så høy på mange år. Til og med fylker som Hordaland og Buskerud er tomme for kvoter. Dette er fylker hvor vi tidligere har slitt med å selge alt, og mange har måttet selge det meste til Staten, forteller Tømmerås.

Lausdriftskravet slår inn

Mens enkeltbruk tidligere måtte forholde seg til et kvotetak på 412.000 liter i sine utbyggingsplaner, ble kvotetaket i 2014 hevet til 900.000 liter både for enkeltbruk og samdrifter.

Tømmerås er enig i at økt kvotetak slår inn på etterspørselen, men tror også andre forklaringer er viktige.

– Økt kvotetak gjør at det planlegges for større utbygginger enn tidligere. Men vi har også lausdriftskravet som gjør at de som bygger nå må ha lausdrift, utvider produksjonen og trenger kvote. I tillegg opplever vi færre kvoter til salgs enn tidligere. Arbeidsmarkedet er blitt strammere og det er ikke like attraktivt å slutte med melk når det er vanskeligere å få seg annen jobb, sier Tømmerås.

Det kan framstå overraskende at prisene for privat kvote har økt så betydelig, da det nå er mulig å selge inntil 80 prosent av kvoten privat innenfor fylket, mot tidligere 50 prosent.

– Men det virker som andre krefter slår sterkere inn. Renta er lav, det gjør store utbygginger mer lønnsomme, og vi må nok innrømme at forholdene for de største melkebrukene er blitt bedre etter at Sylvi Listhaug kom til makten, sier han.

Endringer i 2013

2013 var siste året hvor man kunne selge kvote til Staten for 3,50 kroner. Siden har prisen vært 2,50 kroner og dette prisfallet utløste økt salg i enkeltåret. I flere fylker fikk melkeprodusentene kjøpe alt de ønsket fra Staten.

Med økte priser i nær sagt hele landet, ser det likevel ut de som valgte å holde på kvotene sine har tjent på det framfor de som valgte å selge i 2013.

– Selv om den statlige kvoteprisen er redusert med 1 krone, gjelder jo dette bare 20 prosent av kvoten. Når de resterende 80 prosentene har økt så mye i pris, har de tjent på det de som valgte å fortsette videre.

– Hadde man vært forretningsmann skulle man vel kjøpt for 4 kroner i Nord-Trøndelag i 2013 og solgt den igjen for 10 kroner nå, sier Tømmerås, som er nordtrønder selv og kjenner fylket godt.

Få lokkes utpå

På tross av høye priser, registrerer han likevel ikke at flere har blitt lokket frampå til å selge. Med priser på over 10 kroner i toppfylket Nord-Trøndelag er det mulig å innkassere flere millioner kroner for en bra melkekvote, selv om 20 prosent må selges til Staten.

Annonse

– Vi har jo noen som sitter på gjerdet, men det virker ikke som om prisen har lokket flere til å selge. På kjøpersida ser vi også at Innovasjon Norge i større grad enn før stiller krav om kvotegrunnlag for å utbetale penger. De det gjelder har nok vært rimelig desperate en tid nå, og driver opp prisen i flere fylker, sier kvoteformidleren:

– Folk har endelig kommet gjennom nåløyet hos Innovasjon Norge og så opplever de at hele prosjektet strander fordi de ikke kan dokumentere nok kvote. Det er klart disse er villige til å betale mye for kvotene de behøver.

– Stor investeringsvilje

Olaf Holm driver nettstedet melkebors.no. Også han registrerer økt etterspørsel og økte priser i 2015.

– Vi opplever en stor investeringsvilje. Mange utvider, og trenger kvote for å fylle dette. Det er mange melkebønder nå, som ønsker å satse offensivt og utnytte det markedet som er gitt dem, blant annet gjennom økt kvotetak, sier Holm.

Han forteller at selv om antallet salg har falt siden privat omsetning ble tillatt, er brukene større og Holm omsetter omtrent like mange liter som før.

Den regionale variasjonen er imidlertid fremdeles til stede, registrerer han. Det er fortsatt fylker hvor det er vanskeligere å selge kvoter.

Store regionale forskjeller

– Buskerud, Telemark og Hordaland er typiske eksempler på områder med lavere etterspørsel. I disse fylkene har det ofte vært vanskelig å selge mye kvote privat, og det er en del av bildet fremdeles. Vi opplever store regionale forskjeller, sier Holm.

Fristen for å selge melkekvote utløper 1. august. For leie av melkekvote er fristen 1. oktober. Landbruksdirektoratet offentliggjør antall solgte kvoter og kvotelitre i løpet av høsten, men prisen er en avtalesak mellom kjøper og selger og det finnes ingen offentlig statistikk på priser ved privat omsetning.

Les mer: Slipper fri melkekvoter i EU

Les mer: – Krav om nye melkekvoteregioner må gi brudd

Les mer: Slipper dobbel straff for overproduksjon

Les mer: – Bondelaget tar feil om kvoteregioner

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag