Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Den totale byrden kan bli formidabel

Mange føler seg maktesløse ved utbygging av infrastruktur.

Lars Olav Haug
Publisert: 09.02.17 09:29

– Ved inngrep på eiendommen skal grunneier ha erstatning. Overgrep skal du ikke tåle, sier juridisk fagsjef i Norges Bondelag, Erlend Stabell Daling.

Daling har lest intervjuet med Jon Øivind Røed, og han kjenner igjen problemstillingene.

Juristene i Bondelaget får flere telefoner i uka om ulike konsekvenser.

– Presset mot eiere av landbrukseiendommer er i ferd med å bli svært tyngende. Det presses på fra mange kanter, som infrastruktur, friluftsinteresser og miljøsiden, som vil ta fra bonden primærforvaltningen. Man glemmer at bonden som langsiktig forvalter i et generasjonsperspektiv har best oversikt over bruk og vern, og har en egeninteresse i å ivareta eiendommens økologiske funksjon. Belastningen kan bli urimelig stor, sier Daling.

– Folk utenfor landbruket ser at bonden har en stor eiendom, og tenker at den er mye verdt. De ser ikke at bonden er en langsiktig forvalter i samfunnets tjeneste, som samtidig skal leve av eiendommen. Den totale byrden kan bli formidabel, legger han til.

Tar seg til rette

– I noen situasjoner tar det offentlige, eller deres entreprenører, seg til rette uten at det er fattet vedtak, eller at grunneier har gitt tillatelse. Hvis noen tar seg til rette på eiendommen uten at det foreligger vedtak eller tillatelse kan grunneier bortvise dem.

– I det siste har vi hatt spesielt mange henvendelser om bredbåndentreprenører. De kan sendes bort hvis det ikke foreligger enten offentlig vedtak som tillater igangsettelse eller uttrykkelig aksept fra grunneier, sier fagsjefen i Bondelaget.

– Må grunneiere godta standard satser for erstatning?

– Det vil være avvik ut fra produksjon og jordkvalitet. Men det er riktig at satser for mastefester til en viss grad er standardisert. Offentlige utbyggere går ofte høyt på banen og nærmest truer med det de oppfatter som standardsatser. I mange tilfeller er det bedre for grunneier å få en egen takstmann til å vurdere verditap. Erstatning skal dekke også framtidige driftsulemper.

Salgsverdien erstattes

«Utbygger skal vurdere om det finnes andre og bedre løsninger enn å grave eller bygge i en åker»

– Kan grunneiere kreve erstatning for tap av alternativ utnyttelse?

– Etter norsk rett får man erstattet salgsverdi, eller bruksverdi hvis den er høyere. Hvis du har konkrete planer, og kan dokumentere at alternativbruken er reell, for eks. ved at det er søkt om omregulering, kan erstatningen bli høyere. Men hvis det er en åker, så er det jordbruksverdien som skal erstattes. Ellers ville det vært vanskelig for det offentlige å gjennomføre tiltak, sier Daling.

Bør kontakte grunneier

– Hva med omregulering som berører eiendommen?

– Grunneier som berøres direkte av reguleringsplan bør kontaktes og få mulighet til å uttale seg. Det er god forvaltningsskikk, sier fagsjefen.

Han får mange henvendelser om vann som oversvømmer åkre fra offentlige anlegg som vei og jernbane. Ved forurensning av bekker og grunn kan grunneier kontakte kommunen, fylkesmannen eller Miljødirektoratet, som er forurensningsmyndighet.

Bruk advokat

– Hva bør grunneiere som føler seg overkjørt av utbyggere gjøre?

– Ta kontakt med advokat for å sikre erstatning og kvalitetssikre informasjonen som blir gitt. Ved infrastrukturtiltak på privat grunn har utbygger plikt til å dekke grunneiers utgifter til sakkyndig og juridisk bistand ved skjønn. Offentlige utbyggere aksepterer dette også ved forutgående forhandlinger.

– Utbygger skal vurdere om det finnes andre og bedre løsninger enn å grave eller bygge i en åker. Å slåss mot et tiltak dekkes ikke av tiltakshaver, men det kan være lurt å la en advokat vurdere løsningen. Jordvernforeninger kan også kontaktes, og medlemmer kan ringe Juridisk faggruppe i Bondelaet for å få førstelinjeveiledning, sier Erlend Stabell Daling.



VELKOMMEN TIL DEBATT PÅ BONDEBLADET.NO

Les våre debattregler her.
comments powered by Disqus
Annonse