Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bygde ut korntørka i etapper

Martha Mjølnerød i Spydeberg har utvidet kapasiteten etter behov.

TØRKEMESTER: I skuronna tilbringer Martha Mjølnerød mange timer på tørka øverst på låven, mens eldstedatter og kommende bonde Marthine Dæhli Unnerud bytter på å treske med sine søsken.

Mange gårdstørker er lagt ned i takt med strukturendringene i landbruket. Mottaksstedene merker presset når køen av hengerlass med rått korn strekker seg ut av porten og bortover veien.

Men på Dæhli i Spydeberg i Østfold installerte de korntørke på låven i 1987, og har siden utvidet kapasiteten etter behov.

Martha Mjølnerød driver med korn og slaktegris på de to nabogårdene familien eier. Hun tar imot Bondebladet sammen med eldstedatter Marthine Dæhli Unnerud (25).

Skal overta hver sin gård

De har planene klare: Marthine og broren Mikal (23) skal overta hver sin Dæhli-gård. De to, som er eldst av fire søsken, har utdannet seg innenfor landbruk og vært aktivt med i driften i flere år allerede.

– Bonde er et flott yrke. Det å få produsere mat er både meningsfullt og utfordrende. Det har motivert meg at jeg vokste opp på gård og har fått lov til å være med på alt som skjedde fra jeg var liten, dette har påvirket min interesse for landbruk og matproduksjon mye. Da var det nærliggende å velge bondeyrket, sier Marthine.

Les mer: Rekordavlinger sprenger tørke- og lagerkapasiteten

Driftsenheten omfatter 900 mål eid og leid jord. Mye av jorda egner seg best for høstkorn, og de siste årene har Martha Mjølnerød dyrket mye høsthvete av sorten Elvis, og Belinda havre. I fjor prøvde hun vårraps, med gjennomsnittlig avling som resultat. Spireforholdene i april var gode, men kjølig og vått vær i mai bremset veksten. Men skiftet var uansett positivt for jordstrukturen.

Utvidet etter behov

Sjakta og korntørka, ei oljefyrt satstørke fra Ole Chr. Bye, ble påbegynt i 1987. Siden er den bygd ut etter behov og lønnsomhetsvurdering. På begynnelsen av 90-tallet sto siloen klar, med åpning som gjorde det mulig med containertransport og moderne utstyr.

Etter hvert ble lagringskapasiteten for liten, og i 2007-08 ble to nye siloer med en kapasitet på 380 kbm. bygd. Etter utbyggingen er den totale lagringskapasiteten på i underkant av 900 kbm. fordelt på seks siloer.

Tørka har automatisk rullering, satstørker som den på Dæhli gir ikke tilfredsstillende resultat uten rullering. Tidligere ble rulleringen håndtert manuelt for å få jevnest mulig tørking, men Martha Mjølnerød er glad den tid er forbi.

Annonse

Råkornet tømmes på gulvet i redskapshuset og kjøres videre derfra til tørka. Neste generasjon har planer om mer råkornbinge, det får bli når de har overtatt.

Halmfyring

Den opprinnelige oljefyren er erstattet med et moderne halmfyringsanlegg. Det tar lengre tid å tørke kornet på grunn av lavere lufttemperatur i tørka med halmfyring, men systemet fungerer likevel godt.

Marthine poengterer at både ressursutnyttelsen og økonomien er god ved bruk av bioenergi.

Hun mener den store fordelen med gårdstørke er at man kan utnytte godt vær og treske når man kan, uavhengig av kapasiteten på mottaksstedet.

Må være til stede

Tørkingen krever tilstedeværelse. Anlegget må passes kontinuerlig, repareres, og rør og andre slitedeler byttes fra tid til annen. Martha Mjølnerød er selv tørkemester, og tilbringer mange timer på låven mens ungdommen tresker.

Hun er nøye, og medgir at det er krevende å få riktig tørkeprosent.

– Det er totaløkonomien som er avgjørende. Vi kan lagre kornet, men får lagringskostnader. Til gjengjeld får vi lagringsgodtgjørelse, og kan selge når prisen er best. På den annen side er det dyrt å levere rått korn. Mottaksapparatet er dessuten en begrensende faktor, mottakene sier det er krevende når det kommer mye korn på kort tid, sier Mjølnerød, som også er leder i Østfold bondelag.

Les hele saken i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag