Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bedre forhold for sesongarbeidere

Tor Jostein Sørlie
Publisert: 25.04.12 12:00


Rapporten «Evaluering av tiltak mot sosial dumping» fra forskningsstiftelsen Fafo viser at Arbeidstilsynets økte kontroller har ført til færre saker med negativt fortegn. Dette var utgangspunktet for et seminar om utenlandske sesongarbeidere i norsk landbruk arrangert av Gartnerhallen, Bama, Arbeidstilsynet og Fellesforbundet i mars. I et års tid har de fire samarbeidet om å øke bevisstheten blant landets frukt- og grønnsakdyrkere om bruk av utenlandsk arbeidskraft.
Næringen sysselsetter årlig mer enn 20.000 fremmedarbeidere, hovedsakelig østeuropeere.

Offentlig samkjøring

Thorleif Müller er kulturansvarlig for jordbær i Gartnerhallen og er selv avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Han uttrykker ønske om mer samkjøring av offentlige registre.

- Jeg blir ikke så fornøyd når én myndighet umuliggjør noe en annen myndighet krever, og Skatteetaten gir oss gjerne utfordringer. Jeg ønsker mer fleksibilitet i arbeidsmiljølovens paragraf 10 om arbeidstid, slik at de som jobber i grøntnæringa i dag kan få jobbe mer i perioder og få fri senere, uten at dette medfører lovbrudd.

Antallet jordbærdyrker er redusert fra et par tusen til 450. Müller tror det delvis skyldes at de som ga seg ikke klarte å etterleve kravene.
- De som nå er igjen må være bedriftsledere, og de trenger kunnskaper innenfor ledelse og økonomi, sier Müller, som selv unngår å leie inn arbeidskraft via mellomledd.

- Jeg vil selv være arbeidsgiver. Da vet jeg at pengene ender der de skal.

Regler må forstås

Fra 1. januar 2013 blir 47 av dagens forskrifter om sesongarbeider erstattet med seks nye.
- Vi har spurt oss: Har vi de forskriftene vi trenger? Og trenger vi alle forskrifter vi har? En del forskrifter er like, så derfor blir en del forskrifter slått sammen, sier seniorrådgiver Magne Kristensen i Arbeidstilsynet.
- Det blir ikke mindre regelverk, men det skal bli enklere å forholde seg til. Det blir kanskje godt mottatt av enkelte, mens andre mener det blir for komplisert ved at de seks forskriftene blir for omfattende.

Kristensens erfaring er at det ikke nytter med regler hvis de som skal etterleve dem ikke forstår hvorfor reglene finnes. Et eksempel henter han fra internkontroll hos fiskere.
- De ble veldig interesserte i internkontroll etter at utenlandske oppkjøpere stilte spørsmål om hms-systemet i bedriften. Da ville de høre mer om regelverket.
Forskriftene for boligbetingelser tilsier at arbeidstagere skal ha minst 7,5 kubikkmeter per person, det skal bo maks to personer i en campingvogn og maks fire på et soverom.

- Likevel er utgangspunktet for regelverket sunn fornuft. Å tallfeste maksverdier for det ene eller andre har vi lite sans for. Enhver arbeidstager skal ha mulighet til å bo hygienisk godt, mulighet for privatliv, og det skal være trygt der man bor. Så skal Arbeidstilsynet vise skjønn fra tilfelle til tilfelle. På dette feltet er vi mer fleksible overfor landbruket enn for byggebransjen, ettersom landbruket har større innslag av sesongarbeidere.

Overtid og registrering

Erfaringer fra kontroller viser at det skorter på registrering av overtid og overtidsbetaling.
- Etter at allmenngjøring ble innført i landbruket i 2009, merker vi at bransjen og næringa tar dette på alvor. Flesteparten av bøndene aksepterte kravet og begynte å betale allmenngjort tarifflønn. Mye skyldes at engrosleddene stiller krav om at dette skal være i orden. Men når vi spør om hvor mange timer en arbeidstager jobber, viser det seg at overtidsbetaling mangler. I arbeidsmiljøloven er det tillatt med fleksibelt antall arbeidstimer på en dag, og det skal brukes en gjennomsnittsberegning. Derfor er det viktig å få partene til skrive en avtale om gjennomsnittsberegning av faktisk arbeidstid.

Det viktigste for Arbeidstilsynet er sikkerhet, mens bo- og kontraktsforhold kommer deretter. Kristensen anser at forståelsen for sikkerhetsregleverket er økende, men mange tenker at ulykkene skjer hos alle andre enn seg selv. Derfor oppfordrer han til å tenke sikkerhet og planlegge dette i tida utenfor sesongen.
- Det er mellom sesongene man kan gjøre forberedelser for sikkerheten De fleste bedrifter bør jobbe jevnt og trutt med sikkerhet. Skippertak er ikke bra, og da oppleves sikkerhetsarbeidet heller som en belastning.

Sosial dumping

Arvid Eikeland, sekretær i Fellesforbundet, ser allmenngjøring som det beste tiltaket for å unngå sosial dumping.

- Samtidig er en av de største utfordringene at vi har lav tariffavtaledekning innenfor jordbruk og gartneri. Det betyr at det er en veldig liten del av næringa som har et organisert forhold, og et fåtall aktører setter vilkårene for ei stor næring.

Les hele saken i neste nummer av Bondebladet.