Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Advarer bøndene mot å undergrave svinedugnad

Bartnes advarer svinebønder mot å gire opp produksjonen for å tilpasse seg et konsesjonsregelverk som kan bli strengere.

Landbruksdirektoratet utreder regulering av smågrisproduksjon. Bondelagslederen advarer sterkt mot at bønder girer opp produksjonen for å posisjonere seg mot endring. Foto: Liv Jorunn D. Sagmo

Lagrene bugner av svinekjøtt. Bondelaget oppfordrer produsentene til å redusere antall purker, og advarer sterkt mot å gire opp produksjonen i et forsøk på å tilpasse seg framtidige regler.

Midt i juni lå 5279 tonn svinekjøtt på reguleringslager. Det er 4000 tonn mer enn ved årsskiftet. Så mye svinekjøtt har kanskje aldri vært på lager før. Det er i alle fall klar rekord på denne siden av århundreskiftet.

Det lager økonomisk trøbbel for svinebøndene.

Ifølge beregninger fra Norsvin fører markedsubalansen til et pristap på rundt 400 000 kroner for smågrisprodusenter med full konsesjon.

Nå går Bondelaget ut og ber svinebønder følge Norturas oppfordring om å redusere antall purker med minst fem prosent.

– Overproduksjonen av svinekjøtt er stor og øker. Dette er svært alvorlig for økonomien i næringa, og vi ber derfor alle svinebønder om å ta del i dugnaden som markedsregulator oppfordrer til, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Advarer mot undergraving

Bartnes roper også et varsku om at enkeltbønder kan undergrave dugnaden ved å gire opp produksjonen sin i et forsøk på å tilpasse seg potensielle nye regler.

Landbruksdirektoratet utreder nå tiltak i svinenæringa, deriblant innstramminger i konsesjonsregelverket. Direktoratet ser blant annet på regulering av smågrisproduksjon basert på antall avlspurker og WTO-lovligheten av mulige utkjøpsordninger.

– Jeg hører rykter om at noen girer opp produksjonen sin for å posisjonene seg til nytt regelverk. Det vil jeg advare sterkt mot, sier Bartnes.

Reglene vil ikke bli slik at bonden tjener noe på det, og hele næringa vil tape på det, forklarer han.

– Referanseperioden vil uansett være før 16. mai 2018, og en slik posisjonering, med økt produksjon, vil ha svært negativ effekt på markedsbalansen, sier Bartnes.

Mindre eksportmuligheter

Hver enkelt svinebonde taper mye penger på dagens markedsubalanse. Råvareprisen er nå 1,20 kroner under gjeldende målpris. I tillegg kommer høyere omsetningsavgift.

Annonse

– Enkeltbønder sliter allerede med trang økonomi. Alle tilgjengelige tiltak må benyttes for å bedre markedsbalansen. Svinedugnaden vil – med god oppslutning – bidra godt, sier Bartnes.

Nortura og Bondelaget ønsker å redusere antall purker med fem prosent.

– Slaktegrisprodusentene har bidratt over tid ved å redusere slaktevektene. Nå håper jeg smågrisprodusentene bidrar til at det blir født færre smågris. Situasjonen krever at næringa kollektivt tar tak for å bedre økonomien, sier Bartnes.

Overproduksjonen av svinekjøtt skyldes i hovedsak effektivitetsøkning i svineholdet, samtidig som salget har stagnert.

Muligheten for å regulere svinemarkedet ved å eksportere kjøtt er i tillegg halvert fra 2015 til 2016, og vil fases ut helt fra 2021.

– Må ned

Norturas siste prognose viser et overskudd for 2018 på 4600 tonn, en økning på 300 tonn fra siste prognose.

For første tertial 2019 viser prognosen et overskudd på 3 000 tonn.

– Produksjonen må ned, sier Ole Nikolai Skulberg, direktør for Totalmarked kjøtt og egg i Nortura.

Han understreker at det er viktig at svineprodusentene forsetter å levere lettere gris, men sier samtidig at balanse i markedet ikke kan oppnås uten at purketallet går ned. Han oppfordrer derfor svineprodusentene til å redusere antallet purker med minimum fem prosent.

Temaet inn i jordbruksavtalen

For to år siden startet Norsvin en svinedugnad, men etter at Konkurransetilsynet varslet at dugnaden kunne være i strid med konkurransereglene, avsluttet Norsvin kampanjen tidligere enn de ønsket.

I årets jordbruksforhandlinger fikk faglagene denne setningen inn i avtalen:

«Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag kan, dersom markedsregulator har oppfordret produsentene til å gjennomføre produksjonsregulerende tiltak, oppfordre produsentene til å følge markedsregulators råd.»

– Årets jordbruksavtale ga oss mulighet til å bruke frivillig dugnad som virkemiddel for å styrke balansen i markedet. Dette gir oss en viktig mulighet til å bedre markedsbalansen på sikt, men det forutsetter at næringa slutter opp om tiltaket, sier Lars Petter Bartnes.

Neste artikkel

Hoksrud: – Ingen tvil om at også folk påvirker klimaet