Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Q-meieriene gir samme bonus som Tine

Q-meieriene gir 57 øre bonus, får kompensert 45,6 øre fra PU-ordningen.

Q-meieriene gir samme etterbetaling som Tine, men får kompensert et høyere beløp fra PU-ordningen. På bildet: Bent Myrdahl, administrerende direktør i Q-meieriene. Foto: Tore Myrstad

I går meldte Tine at etterbetalingen til melkebøndene som leverer dit blir 57 øre per leverte liter. Bønder som leverer til Q-meieriene kan belage seg på samme utbetaling.

– Vi betaler det samme som Tine, skriver administrerende direktør Bent Myrdahl i en tekstmelding.

Q-meieriene får kompensert bonusen de betaler sine leverandører. Kompensasjonen settes 1. juli hvert år, og tilsvarer Tines etterbetaling de foregående tre årene pluss 5 øre. For å gjøre det mer komplisert, får Q-meieriene kompensert for melka levert før 1. juli etter satsen som gjaldt da, mens melka som blir levert etter 1. juli blir kompensert etter den nye satsen.

– Et veid snitt for hele året, som tar hensyn til hvor mye melk som ble levert når, gir Q-meieriene 45,6 øre per liter, sier Arne Langødegård i Landbruksdirektoratet.

For første halvdel av fjoråret fikk Q-meieriene 31 øre i kompensasjon per liter, mens de fikk 61 øre per liter i siste halvdel. Siden etterbetalinga til Tine var høyere i 2017 enn 2014, ville kompensasjonen til Q-meieriene neste år uansett bli høyere.

Kompenseres av konkurrenten

Siden Tine eies av bøndene som leverer dit, tilsvarer Tines etterbetaling utbytte. Q-meieriene eies derimot av Kavli-fondet, som også skal ha avkastning. For at melkebøndene skal være interessert i å levere til andre enn Tine, må de ha komme likt ut økonomisk.

– Det er rett forstått, fordi de ikke får med kapitalen når de forlater Tine. Ellers vil vi ikke ha den samme melkeprisen. Det er prinsippet staten har kommet frem til, at du skal ha lik melkepris uansett. Det er ikke verre enn det, sier Myrdahl.

Å melde seg inn i Tine koster for tiden 500 kroner.

Landbruksminister Jon Georg Dale økte kompensasjonen betydelig i fjor, etter at Q-meieriene klagde på at de ikke kunne konkurrere med etterbetalingen til Tine. Dermed vil kompensasjonen til Q-meieriene neste år bli vesentlig bedre enn i år, fordi det blir det første året hvor den nye ordningen gjelder for hele året. Tar vi snittet av Tines etterbetaling i 2015, 2016 og 2017 + 5 øre, gir det en kompensasjon på 65,6 øre for siste halvdel av 2018. For resten av året får Q-meieriene 61 øre, og snittet vil havne et sted mellom de tallene.

– Noen ganger vil Q-meieriene ha fordel av at det er tre år, andre år vil Tine ha det, sier Langødegård.

På egne ben

I Tine lurer de på når Q-meieriene skal greie å stå på egne ben.

Annonse

– Vi har lenge sagt at det er viktig at det har vært brukt konkurransefremmende tiltak, for å etablere konkurranse. Det vi er mest opptatt av, er at myndighetene skal styrke norsk konkurranse framfor importkonkurranse. Men vi må se dette i en helhet. Det er klart at man må spørre seg: På hvilket tidspunkt er våre norske konkurrenter sterke nok til å konkurrere uten å få stadig økte tilskudd, spør Hanne Refsholt, konsernsjef i Tine.

Vil ha evigvarende kompensasjon

Myrdahl er ikke enig med Refsholt i det premisset. Han avviser derimot at de kan gå vekk fra et system der bonusen til Q-meierienes leverandører ikke blir dekket av PU-ordningen.

– Det er et evigvarende system, så lenge vi har prisutjevningsordning, kvotesystemet og importvern, sier han.

– Dersom Tine har et dårlig resultat, må de kutte utgifter og ellers gjøre hva de kan for å bedre resultatet. Dersom dere driver dårlig, får dere uansett kompensert etterbetalingen Tine betaler ut. Gir det egentlig god konkurranse?

– Ja, det gjør det. Om vi gjør det godt eller dårlig, må alle ha lik melkepris uansett hvordan de driver. Du må kunne stå på samme startstrek. Om vi drev dårlig kan vi ikke få 20 meter tillegg, må stå på samme startstrek.

Bondelaget: Unikt for melkesektoren

Per Skorge er generalsekretær i Norges Bondelag, og mener dette er subsidiering av eierskapsformen.

– Det er en kompensasjon for eierskapsform dette her. Det er helt enestående i Norge og i verdenssammenheng. I tillegg til at du har store tilskudd utover det. Tar du utgangspunkt i de 61 ørene for siste halvår nærmer du deg 1,40 krone, sier Skorge.

– Det er et svimlende beløp. Du finner ikke noe tilsvarende konkurransetiltak i noen annen del av norsk næringsliv. Politikerne har bestemt at de vil ha det slik, men at det i tillegg finansieres på en måte som svekker konkurransekraften til melk gjør ekstra krevende, sier Skorge.

Han kjøper ikke Myrdahls resonnement om at de bør få kompensasjon for etterbetalingen.

– At vi har privat eierskap gjennom samvirket bør politikerne heie på, det sikrer at de som fortsatt er i bransjen er melkeprodusenter får en mulighet til å ivareta selskapet fremover. Hvis samvirket som sådan er en så uovertruffen eierform, hadde verden bestått av dem. At kapitalen tilhører de som til enhver tid handler med samvirket, er en utrolig god modell, mener Skorge.

Svekker markedet for melk

At pengene som finansierer det hele kommer gjennom prisutjevningsordningen gjør meieriprodukter i butikken dyrere.

– Vi har advart mot å legge denne type kostnader inn i PU-ordningen, det svekker konkurransekraften til melk generelt. Det er det siste vi trenger når volumet svekkes av økt import, konsumet ikke går opp og Jarlsberg volumet på 100 millioner liter skal fases ut innen 2020, sier han.

Neste artikkel

Tine investerer 180 millioner i Storsteines