Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener Mattilsynet mangler folkeskikk

Kontrollørene som besøkte familien Mjåtveit i desember 2017, er ikke velkomne på gården mer.

Uønsket: Kontrollørene som var hos Solveig og Trygve Mjåtveit, ønsker de ikke å slippe inn på gården igjen. De hadde ikke folkeskikk, mener paret med melkekvote på 390 000 tonn melk og fullt påsett. Til høyre sitter KSL-revisor Martin Haarr. Mattilsynet var også invitert.

En hjemmelaget fartsdump gjør at man holder lav fart når man kjører inn på tunet til Trygve og Solveig Mjåtveit på Nærbø i Hå kommune.

– Se, så ryddig det er her, sier Martin Haarr, KSL-revisor.

Ikke engang et redskap er i sikte. Kun en enslig ball ligger ute på plassen mellom fjøset og huset, i tillegg til noen blomsterpotter ved veggen. Opp denne veien kjørte en bil med Mattilsynet-logo 20. desember 2017.

Det preger livet til familien Mjåtveit fortsatt.

De føler seg tråkket på. Og det gjør vondt.

Rett på sak

Det er onsdag, fire dager før julaften. Solveig står og stryker klær da det banker på. Hun åpner døra.

– Der stod to stykker, og på bilen stod det «Mattilsynet» med store bokstaver. Før jeg rakk å si hei, spurte de om vi hadde ti kyr som hadde gått på sommerbeite sammen med en nabo, forteller hun.

Solveig viser vei, og prøver å leite opp de riktige kyrne. De ser fine ut.

Deretter spør de fremmede om å få se resten av gården. Det får de.

– Men jeg ringte til Trygve og sa at han skulle komme hjem, for situasjonen var ubehagelig. Jeg ville ikke være alene med dem. De hadde fortsatt ikke presentert seg, eller sagt hvilket ærend de var i, forteller Solveig.

Styrt avvikling

Da gjestene får høre at familien bruker stut, reagerer en av dem.

– Det var så vanvittig: De som brukte stut, måtte bare legge ned. De var på vei mot forfall, minnes Solveig at han sa.

– De var på styrt avvikling, legger Trygve til.

– Jeg svarte at hva slags driftsopplegg vi har, ikke har noe med deres besøk å gjøre. I vårt opplegg fungerer det veldig godt, forteller Solveig.

Skitne dyr

De fremmede vil se kalvene. De ser fine ut. Samtidig forteller ekteparet om det forferdelige været de har slitt med i lang tid. Regnet ville ingen ende ta.

– Det får enorme ringvirkninger i lange tider. Vi sa vi var veldig fortvila. Vi fôra på et dårlig grovfôr, som alle andre i området. Det gjorde at dyra skiter blaut, og blir skitne, forteller Solveig.

De kommer til en binge med ungdyr, som de vet er skitnere enn de skal være. Mjåtveit forklarer at det skyldes det dårlige fôret.

– Vi hadde en kamp mot klokka. Vi bygde dag og natt for å bli ferdige med et nybygg. Det gikk magesjau i området. Vi har rutine på å klippe dyra når vi tar dem inn, og dyra skulle normalt vært ute lenger. Men vi følte at det var bedre dyrevelferd å prioritere å få dem inn, enn at de skulle stå ute i sørpa. Derfor hadde vi nedprioritert å klippe den bingen med ungdyr. Det slet vi med da, fordi løs skit fester seg bedre på lang pels, forteller Solveig.

– Kan dere ikke bare kjøpe et annet fôr, sa de. Vi kan ikke «bare» gjøre det, for alle har det slik nå, svarte jeg.

– Jeg sa at vi arbeider hver dag for å forbedre situa­sjonen. Vi har kontakt med kraftfôrleverandøren vår. Vi prøver ut et nytt fôr for å binde magen. Dette er ikke en ønsket situasjonen for oss, sa jeg. Men det var ingen forståelse. De var veldig arrogante og belærende. Det var mangel på god folkeskikk. Vi prøvde å opptre korrekt, for vi er stolte av det vi holder på med. Men da de reiste, var vi nedtrykte, sier Solveig.

Skrev brev

Opplevelsen hadde vært så ubehagelig at de satte seg ned og skrev brev til Mattilsynet. Der fortalte de om besøket. At de er stolte av det de hadde fått til på gården.

De er fulltidsbønder begge to, er veldig interesserte i landbruk, og har brukt mange millioner og all sin tid på å komme dit de er i dag. De fortalte at de mistet motivasjonen av måten Mattilsynet oppførte seg på. At de hadde følt seg nesten som kriminelle.

Solveig tror Mattilsynet har tatt bilder. I brevet ber de om å få dem tilsendt.

Juleferien blir fylt med arbeid. I tillegg til det andre gårdsarbeidet, må de også klippe dyr, for å holde tidsfristen de får.

Men vedtaket de får tilsendt fra Mattilsynet, forstår de lite av. De er pålagt å ferdigstille et nybygg med liggeplasser til kviger innen juni.

De sender et brev til Mattilsynet der de gjentar det de hadde sagt til kontrollørene. Da blir kravet borte.

I brevet gjentar de også hvordan de har opplevd besøket, og de skriver at de ikke vil se disse inspektørene igjen på gårdsbruket sitt.

– Går inn for å knekke folk

Dyra er klipte. Oppgaven deres er løst. Men fortsatt sitter de igjen med den vonde følelsen.

– Dette er livsverket til folk. Vi er bønder 24 timer i døgnet. Her legger du ned sjela di. Og så kommer de og tråkker på deg. Det gjør noe med deg, sier Solveig.

Hun sier at de tross alt er to, og kan snakke med hverandre om det de har opplevd. Men hun er bekymret for dem som driver alene.

– Mange har satset. En sesong som dette kan gå på helsa løs. I stedet for å veilede og hjelpe, går Mattilsynet inn for å knekke folk. Det er det folk har inntrykk av. Det er vanvittig gale, sier hun.

– Når man snakker med naboer, er det ofte Mattilsynet de snakker om. At de frykter dem, skyter Trygve inn.

– Folk er livredde for Mattilsynet, og tør ikke si fra. Kommer det en fremmed bil i gårdsrommet, blir de redde: Kommer de på inspeksjon til meg nå? Sånn skal det ikke være! Vi har veid fram og tilbake om vi skal fortelle historien vår. For hva må vi betale for det, spør Solveig.

– Går på psyken løs

Martin Haarr er på 300–400 gårdsbruk i året, som KSL-revisor og KSL-rådgiver.

Han ser at få bruker klageretten sin. Det er han bekymret for.

– De er redde for å komme på en svarteliste, forteller han.

Annonse

Han går så langt som å kalle Mattilsynets behandling av rogalandsbøndene for «trakassering».

– Det er bonden som er spesialist på sitt gårdsbruk. Vi kommer utenfra. Da er det noe som heter respekt. Det er noen personer som sikkert kan gjøre en god jobb på et kontor, men som aldri burde reist ut til gårdsbruk, sier Haarr bestemt.

Han etterlyser folkeskikk blant enkelte av Mattilsynets inspektører.

– Mattilsynet ødelegger helsa og miljøet på gårdene. Det går på psyken løs, sier Haarr.

Også han skal finne de eventuelle feilene på gårdsbrukene han besøker. Men han legger stor vekt på å møte bonden med respekt, og få en god dialog.

Igjen og igjen opplever han at bønder føler seg tråkket på etter å ha hatt besøk av Mattilsynet. Nå er det flere som ber ham være til stede, dersom Mattilsynet varsler at de kommer på inspeksjon.

– Det kan komme 4–5 personer på døra, fra Mattilsyn, dyrevernnemnd, arbeidstilsyn, eltilsyn og brannvesen. Som bonde kan du føle deg overkjørt. Du skal ha en god dagsform for å ha besøk, sier Haarr.

– Respektløst

22. januar sendte Mjåtveit et tredje brev til Mattilsynet. Der skriver de at de syns det er respektløst at Mattilsynet ikke svarer dem. De påpeker at selv får de straff om de ikke holder svarfrister.

Martin Haarr har minnet Mattilsynet på saken til Mjåtveit, og fått forsikring om at Mattilsynet skal kontakte familien. Da Bondebladet besøker Mjåtveit, har det fortsatt ikke skjedd.

– Mattilsynet gjør en viktig jobb, og vi skjønner at de må dra på tilsyn. Vi kan ta imot tilsyn når det skal være. Men når det gjelder å behandle folk med respekt, har Mattilsynet mye å lære. De to som var på gården vår, trenger ikke sette føttene sine her mer, sier Solveig Mjåtveit.

LES OGSÅ VÅR LEDERARTIKKEL: Ja til god folkeskikk

Fikk beklagelse fra Mattilsynet

Dagen etter at Bondebladet ringer Mattilsynet for å få et intervju, mottar vi en e-post fra seksjonssjef Marianne Engelsgjerd ved avdeling Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord der det står at «Vi har gitt en skriftlig tilbakemelding til Mjåtveit».

Neste dag mottar Mjåtveit en e-post med denne tilbakemeldingen. Der beklager Mattilsynet at paret ikke har fått tilbakemelding på klagen sin før.

«Dette skyldes en stor svikt i våre rutiner, og skulle ikke ha skjedd», skriver Engelsgjerd.

Mattilsynet beklager også uttalelsene om bruk av stut.

«Dette er helt klart uttalelser som ikke skulle vært sagt, da dette er forhold som dere står helt fritt til å vurdere selv. Hvilken løsning dere velger for slike ting, er noe som verken Mattilsynet eller dyrevernnemnda har noe med. Vi beklager derfor disse uttalelsene fra Landa som dere opplevde som nedlatende, dette skulle aldri vært uttalt», skriver Engelsgjerd.

Hun skriver også at det er «Mattilsynets vurdering totalt at dere har et godt dyrehold.»

E-posten til Mjåtveit avsluttes med at Mattilsynet ønsker å komme i god dialog med dem framover, og gjerne tar turen innom for å snakke, om de ønsker det.

– Det var veldig god stemning

Arnfinn Landa er representant for dyrevernnemnda, og var en av de to som besøkte Trygve og Solveig Mjåtveit.

– Jeg har sett skrivene som har kommet. Ingenting av det som står der, stemmer med virkeligheten, sier han.

Han sier han tok begge i hånda og presenterte seg, og da han møtte Solveig, hadde han ID på brystet og Mattilsynet-logo på ryggen og bilen. Men da han møtte Trygve, var ID-brikka og logen på ryggen dekket av en overtrekksdress.

Landa forteller at han ble overrasket over brevene. Han syntes stemningen hos Mjåtveit var «over normalt god».

– Det var veldig god stemning. Vi vitset og lo, alle sammen, sier han.

Landa benekter å ha sagt noe om at de som bruker stut, er på avvikling.

– Men det kan dokumenteres at inseminering gir bedre økonomi og dyrevelferd. Dette var en faglig diskusjon. Jeg har drevet med avl i mannsalder, og har vært i styret i Geno. De fleste bønder er glade når de kan ta en fagprat. Men noen velger å bli fornærma. Det forstår jeg ikke. Det får være grenser for hvor hårsår det går an å bli, sier han.

Dyra de reagerte på, beskriver han som «fryktelig skitne».

– Det ble påstått at vi ikke lyttet. Jo, jeg hørte på alle forklaringene hans. Men jeg må vurdere dyra. Det er hans ansvar å sørge for at dyra er gode i magen og får det fôret de har behov for. Men jeg tror ikke vi snakka veldig mye om fôring. Etterpå tenkte jeg at jeg burde snakket mer om det. Jeg har vært fôrrådgiver i Tine, sier Landa.

Vedtaket om nybygg kjenner han ikke til.

– Vi må bygge ned konflikten mellom Mattilsynet og bøndene. Dette er bare å hive bensin på bålet. Man hører rykter på bygda om Mattilsynet, som ikke er gode. Når jeg går inn og sjekker saker, har jeg til gode å se at ryktene stemmer. Det er stor forskjell mellom det som egentlig har skjedd, og det ryktet sier, sier Arnfinn Landa.

Kurser inspektørene i kommunikasjon

Avdelingssjef Odd Ivar Berget ved Mattilsynets avdeling for Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord syns det er rart hvor ulike versjonene om besøket hos Mjåtveit er.

– Både inspektøren vår og representanten fra dyrevernnemnda opplevde dette som et veldig bra og kjekt besøk, der de ble tatt godt imot og hadde en god dialog. Dagen etter kom tilbakemeldinga fra Mjåtveit, om at de hadde opplevd det som krenkende, sier Berget.

– For mange bønder er det første gangen de får besøk fra Mattilsynet, mens inspektøren går på rutine, og er fra en offentlig myndighet. Hva kan det gjøre med forholdet dem imellom?

– Det er i utgangspunktet en maktubalanse. Det er selvsagt viktig at Mattilsynet er bevisst den rolla vi har. Vi gjentar og gjentar til inspektørene våre: Vi skal etterstrebe en god dialog når vi kommer på gården, og tilnærme oss bondens ståsted først. Så er det slik at i Mattilsynet er det ansatte med forskjellig kompetanse og evner, akkurat som i samfunnet for øvrig. Alle har potensiale til å bli bedre, sier han.

– Opp gjennom årene har vi opplevd at det er forskjeller. Vi har laget et kurs som heter kurs i kommunikasjon på tilsyn. Mange av inspektørene våre har gått på dette kurset, men ikke alle ennå. Men alle er med på de løpende diskusjonene vi har, sier Berget.

Ingen bønder skal sitte igjen med følelsen av at å bli tråkket på, etter å ha hatt besøk av Mattilsynet, mener avdelingssjefen. Samtidig undres han om noen bevisst retter oppmerksomheten mot kommunikasjonen.

– Mattilsynet har gjennomført mange uanmeldte tilsyn, og vi har oppdaget ganske mange avvik. Det er tilfeller med alvorlige avvik, der bonden er misfornøyd med at han fikk tilsyn, og klager på kommunikasjonen. Av og til lurer jeg på om enkelte bruker dette som en brekkstang for å slippe unna, sier Berget.

Han forsikrer om at han ikke sikter til Mjåtveit.

Neste artikkel

Forbruket av antibiotika til dyr gikk ned i 2017