Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matkastelov møter motbør i matbransjen

NHO Mat og Drikke og Matvett ser ikke behov for en egen matkastelov, som Stortinget har bedt regjeringen fremme.

Matbransjen ser ikke behov for en egen matkastelov. Systematisk samarbeid på tvers av bransjer er en mer matnyttig fremgangsmåte for å redusere svinnet, mener næringslivet. Matkastingen er redusert de siste årene. Foto: Matvett

Sist uke vedtok Stortingets energi- og miljøkomité at Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en matkastelov. Loven skal omfatte næringsmiddelindustrien og matvarebransjen.

Det var Ap, Sp, SV, KrF og MDG som sikret flertall for matkastelov. Partiene mener loven bør omfatte påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål, og sekundært til dyrefôr. Den bør også inneholde påbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn og reduksjon av matsvinn, mener partiene.

Heller samarbeid enn lov

Anmodningen møter imidlertid motbør i næringslivet. Alle er enige om målet om ikke lenger å kaste mat i Norge, men tunge næringsaktører mener en matkastelov er feil løsning for å få bukt med matsvinnet.

Overordnet mål er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Kartlegging viser at nordmenn kaster 355 000 tonn mat i Norge hvert år. Forbrukerne står for to tredjedeler av matkastingen.

– Systematisk samarbeid på tvers av samfunnssektorer og bransjer bringer oss raskere i mål, og det er nettopp hva som ligger til grunn for bransjeavtalen om redusert matsvinn. Resultatene av samarbeidet taler for seg, sier næringspolitisk direktør Terje Sletnes i NHO Mat og Drikke.

Annonse

Han sikter her til samarbeidsavtalen som i fjor sommer ble inngått mellom fem departementer og 16 organisasjoner fra matbransjen. Avtalen ble beskrevet som historisk, og har også gitt resultater:

Matsvinnet går ned

* Matsvinnet totalt i Norge er redusert med 12 prosent i perioden 2010-2015.

* Siste års kartlegging i matbransjen viser at matsvinnet er ytterligere på vei ned med 4 prosent fra 2015 til 2016.

Heller ikke daglig leder i Matvett AS, Anne-Grete Haugen, mener en matkastelov er veien å gå:

– Et påbud om å donere overskuddsmat eller sekundært sende den til dyrefôr, er ikke en fornuftig tilnærming til problemet med matkasting. Redestribusjon av overskuddsmat til dyrefôr er kun mulig for brød, frukt og grønt, på grunn av lovgivningen på området, og bidrar ikke til en helhetlig løsning, sier Haugen.

Neste artikkel

Godt nytt for skognæringa