Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

KrF vil gi staten utgravingsregning

Mange bønder har måttet betale dyrt for å finne fortidsminner på gården når de skulle bygge fjøs. KrF vil endre loven, og gi staten regningen.

Illustrasjonsfoto: Johan Bjurer/Mostphotos

Bondebladet skrev 8. februar om samboerne Vegard Voll og Anna Rimestad Orre som fant fortidsminner når de skulle bygge nytt fjøs. De ligger an til en regning på 660.000 kroner for utgravingen, i tillegg til at prosjektet er blitt kraftig forsinket. Dette er ikke en unik historie, flere andre gårdbrukere har opplevd lignende.

I dag fremmer Steinar Reiten, landbrukspolitisk talsperson i KrF, forslag om å endre regelverket.

– Vi har gjort et dypdykk for å finne definisjonen på større og mindre tiltak. Riksantikvaren har pukket på dette at når en bonde bygger en driftsbygning er det et større tiltak, for at det utløser støtte fra Innovasjon Norge. Den reglen er 40 år gammel, helt fra en odelstingsproposisjon i 1977-78, sier Reiten.

Dersom tiltak blir definert som større, er det i utgangspunktet tiltakshaver (bonden som bygger fjøs) som må betale. Er det derimot et "mindre tiltak" skal staten ta regningen.

Steinar Reiten er landbrukspolitisk talsperson i KrF. Her sammen med partileder Knut Arild Hareide. Foto: Anders Sandbu

Gammelt regelverk

KrF mener det er på tide å gjøre endringer i regelverket.

– Det er på tide å gå gjennom regelverket, og sørge for at bygging av driftsbygninger blir definert som "mindre tiltak". Dermed er det staten som må ta kostnaden ved utgravingen, sier Reiten.

Sammen med partifellen Olaug Bollestad fremmer han i dag følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å foreta en gjennomgang av dekningsplikten når gårdbrukere blir pålagt undersøkelser etter Kulturminnelovens § 9 og § 10, og sørge for at utvidelser og nybygg av driftsbygninger på alminnelige gårdsbruk faller inn under Kulturminnelovens bestemmelser for «mindre, private tiltak». Gjennomgangen legges frem for Stortinget på egnet måte»

Forslaget skal ifølge Reiten behandles i familie- og kulturkomiteen på Stortinget om cirka tre uker. Han anslår at det vil ta to-tre måneder å få behandlet forslaget.

Ulogisk

Reiten mener det er flere ting som ikke henger på greip i dagens regelverk.

Annonse

– Dersom du nydyrker 15 dekar er det et "mindre tiltak", og dermed dekker staten den utgiften. Bygger du fjøs er det mye mindre areal det er snakk om, men defineres likevel i utgangspunktet som "større tiltak", og bonden må betale, sier Reiten.

Flertall?

KrF har ikke flertall alene, men både Høyre, FrP og Senterpartiet har uttrykt at det ikke er rimelig at bonden skal ta hele regningen for å grave frem kulturminner.

– Det som blir bøygen er den prinsipielle avveiningen at om et tiltak mottar statlig støtte, bortfaller retten til at staten dekker utgravingen. Det er en tenkning som ikke holder her. Dette er en næring som er basert på jordbearbeding, ingen næring i landet vil i høyere grad komme borti dette, sier Reiten.

I tillegg ligger mange gårder på samme sted som det har blitt drevet jordbruk i svært lang tid.

– Der gårdstuna ligger har det vært bosetning i hundrevis av år, det er veldig høy sjanse for at du finner noe om du setter i gang å grave der, sier Reiten.

Unntak for jordbruket

Dette forslaget er kun beregnet for jordbruket.

– Dersom bonden må ta en avveining mellom å motta støtte fra Innovasjon Norge og risikere regningen ved utgraving, kommer vi i en helt meningsløs situasjon. Derfor er vi veldig tydelige på å avgrense det til jordbruket, og at det må være utgangspunktet for behandlingen av forslaget, sier Reiten.

Ikke tilbakevirkende

Det er imidlertid slett ikke sikkert at dette forslaget vil hjelpe Vegard Voll og Anna Rimestad Orre.

– Loven kan ikke gis tilbakevirkende kraft. Dersom de venter, og riksantikvaren må forholde seg til et nytt regelverk kan det være annerledes, sier Reiten.

Neste artikkel

Bård Hoksrud har ingen hjelp til Anders