Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordbruksoppgjøret 2018: Her er statens tilbud

Staten tilbyr én milliard.

Leif Forsell er statens forhandlingsleder i jordbruksoppgjøret. (Foto: Anders Sandbu)

Landbrukets krav i årets jordbruksoppgjør var på 1,83 milliarder. Staten tilbyr bøndene en milliard kroner. Staten kommer også landbrukets krav om et eget tilskudd til områder som er vanskelige å drive i møte. Dette er med god margin det høyeste tilbudet Solberg-regjeringen har gitt bøndene.

– Vi presenterer et tilbud som samlet sett styrker norsk matproduksjon og mulighetene for å nå viktige mål for landbrukspolitikken, sier statens forhandlingsleder Leif Forsell i en pressemelding fra departementet.

Kostnadsveksten i landbruket er på 1415 millioner.

Inntektsvekst

Du kan lese statens tilbud her. Ifølge departementet vil tilbudet gi bøndene en inntektsvekst på 3,5 prosent fra 2018 til 2019. Det er samme vekst som andre grupper.

– Regjeringa presenterer en inntekstvekst til bonden som ikke er mulig å oppnå, fordi de budsjetterer med at vi skal hente store inntekter fra markedet. Det resulterer i at inntektsgapet til andre grupper øker ytterligere. Det er lite framtidsretta, og det bryter med Stortingets vedtatte mål om å redusere inntektsgapet, sier Lars Petter Bartnes.

Landbruket krever 198 millioner kroner i økte målpriser, et krav regjeringen møter.

Kato Nykvist i Nationen spurte på pressekonferansen hvor realistisk Leif Forsell mente det var å oppnå markedsbalanse i år.

– Det vil åpenbart ikke være lett. Nortura raporterte igår om økt overproduksjon. Svaret på det er ikke å gå inn å diskutere inntekt. Det eneste vi legger til grunn er at ansvaret for overproduksjon har vært jordbrukets ansvar siden 1982. Vi anerkjenner at det kan være vanskelig å realisere disse inntektene, og vi vil være med å diskutere hvordan dette kan løses, sa Leif Forsell på pressekonferansen.

- Regjeringa presenterer en inntekstvekst til bonden som ikke er mulig å oppnå, fordi de budsjetterer med at vi skal hente store inntekter fra markedet. Det resulterer i at inntektsgapet til andre grupper øker ytterligere. Det er lite framtidsretta, og det bryter med Stortingets vedtatte mål om å redusere inntektsgapet, sier Lars Petter Bartnes.

Høyeste siden Vedum

Tilbudet er det beste landbruket har fått siden Trygve Slagsvold Vedum var landbruksminister i 2013. Da var tilbudet på 1,02 milliarder. Leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes er likevel ikke fornøyd.

– Regjeringa tar ikke utfordringene i norsk landbruk på alvor, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes i en pressemelding.

– De statlige pengene bruker staten fortsatt til volumøkninger, dog litt mindre. Bonden skal ha økt inntekt. Det er ikke slik at økt inntekt gir overproduksjon, det er bare om pengene brukes på volumøkninger vi får det resultatet, sa Merete Furuberg, leder i Småbrukarlaget på pressekonferansen.

Driftsvansketilskudd

Statens tilbud har 670 millioner bare i økte budsjettoverføringer. Blant annet kommer de landbrukets krav om et eget driftsvansketilskudd i møte.

Annonse

– Staten foreslår å prioritere tilskudd til arealer med driftsvansker og de områder av landet der utviklingen i arealbruk er dårligst, gjennom å justere en rekke eksisterende ordninger målrettet mot disse områdene innenfor en ramme på om lag 260 millioner kroner, skriver departementet i sin pressemelding.

Dette kravet prøvde landbruket å få gjennom i fjor også, og flere fylkeslag har et sterkt ønske om det. Merete Furuberg mener staten forsøker å omgå kravet om et slikt tilskudd, som Stortinget også ba regjeringen innføre.

– Staten svarer ikke på kravet om driftsvansketilskudd. Det blir gjort et forsøk på å innlemme noen av hensynene i eksisterende ordninger, men det er mislykket. Det er en omgåelse av kravet, sier Furuberg.

Velferdsordninger blir også økt med 80 millioner. Det vil si at satsene øker med 6-7 prosent.

Forskjeller mellom grupper

Statens tilbud legger opp til en inntektsnedgang for flere grupper av bønder. Referansebruket for svin viser en inntektsnedgang på 5100 fra 2018 til 2019, og en nedgang på 173.100 kroner fra 2016 til 2019.

Referansebruket for fjørfekjøtt viser en inntektsnedgang på hele 32.000 kroner fra i år til neste år. Nedgangen fra 2016 til 2019 er på 210.600 kroner.

Målprisene på fôrkorn økes med 8 øre per kilo og prisnedskrivingstilskuddet reduseres slik at råvarer til kraftfôr blir 4,5 øre dyrere per kilo. Dette vil treffe særlig svine- og fjørfebønder.

Ser vi på referansebruket for sau legger staten opp til en inntektsøkning på 400 kroner fra 2018 til 2019, men fra 2016 til 2019 legger de opp til en nedgang på 50.800 kroner. Kvalitetstilskuddet til lammeslakt reduseres med 50 kroner per slakt. For referansebruket med137 vinterfôra sau på Vestlandet viser referansebruket en inntektsvekst på 10.500 kroner, mens referansebruket med 291 vinterfôra går ned med 2600 kroner.

Vinnerne

De største vinnerne i statens tilbud er rene planteprodusenter. Referansebrukene for korn, poteter og frukt bær har inntektsøkninger på mellom 40.800-55.700 kroner fra 2018 til 2019. Målprisene på grønnsaker økes med 3 prosent og på poteter med 25 øre. Arealtilskuddene til frukt, grønt og poteter økes med 34 millioner kroner, mens distriktstilskuddene til frukt og grønt økes med 13,5 millioner kroner.

De største kornbrukene ligger an til å inntekten med 68.600 kroner.

Melkebruk med 29 årskyr får en inntektsvekst på 22.400 kroner fra 2018 til 2019, dersom statens tilbud blir fasit. Fra 2016 til 2019 blir det en vekst på 18.100 kroner.

Målprisen på melk økes med 3 øre per liter kommer alle melkebønder til gode, men tilbudet slår ulikt ut melkebønder avhengig av hvor de driver.

– Driftstilskuddet økes med 5 000 kroner i sone 5-7, og satsintervallene i husdyrtilskuddet endres for å prioritere 15 til 30-kyrsbrukene. Distriktstilskuddene til melk økes med 73,5 mill. kroner i sone D til J, skriver staten i tilbudet.

Tallene i statens tilbud i jordbruksoppgjøret 2018

Andre endringer i satser, tilskudd og priser

Satsene for arealtilskudd til korn i sone 1-4 økes med 40 kroner per dekar. Økningen tar 112 millioner av de økte budsjettmidlene. Målprisen på matkorn økes med 10 øre per kilo.

Målprisene på fôrkorn økes med 8 øre per kilo og prisnedskrivingstilskuddet reduseres slik at råvarer til kraftfôr blir 4,5 øre dyrere per kilo.

Staten legger opp til å øke prisnedskriving til korn og økt matkorntilskudd gjør at råvareprisen til mel holdes uendret.

Neste artikkel

– Gir et signal til sauebonden