Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordbruksoppgjøret 2018: Fylkesledere mener statens tilbud er et OK utgangspunkt

Fylkeslederne Bondebladet har snakket med sier statens tilbud er et greit utgangpunkt for videre forhandlinger.

Svend Arild Uvaag er leder i Østfold Bondelag. (Foto: Stian Eide)

Svend Arild Uvaag er leder i Østfold Bondelag, og mener tilbud er et greit utgangspunkt for forhandlinger.

– Staten har forstått hva det vil si med økte kostnader, og at landbruket må ha en inndekning på det. Det preger årets jordbruksoppgjør og er grunnen til at tilbudet er såpass høyt som det er, sier han.

Østfold er et stort kornfylke, og Uvaag mener tilbudet er et godt utgangspunkt for kornbøndene. Staten foreslår å øke arealtilskuddet for korn i sone 1-4 med 40 kroner per dekar.

– Det, sammen med 8 og 10 øre, gir en bra kostnadsinndekning for kornbruk. Det er ikke et løft, men vi kunne ikke forvente så mye mer i tilbudet, sier Uvaag.

Selv om han også støtter en produksjonsdeling mellom korn- og grasområdene, har han ikke tilgitt regjeringen at de fjernet arealtilskuddet for gras i sone 1 og 3.

– Men jeg er fortsatt veldig skuffet over hvordan de behandler de bøndene som driver med grasproduksjon i kornfylkene på. I Østfold er det snakk om 17 prosent av arealet, og det er viktig for at vi skal opprettholde vår produksjonskultur. Grasproduksjonen er avgjørende for å sikre vannkvaliteten til vassdragene våre. Østfold er mangfoldig, og vi har marginale områder her også, hvor det kun er gras som egner seg. Fjerning av arealtilskuddet på to år har vært lite forutsigbart, sier han.

Selv om landbruket har ansvar for regulering av markedet, mener Uvaag staten må ta en god del av ansvaret for overproduksjon. Vi husker godt Sylvi Listhaugs dobling av konsesjonsgrensene på fjørfe i 2013, og Jon Georg Dales vegring for å bremse etablering innen sauenæringen. Staten viser i sitt tilbud vilje til å finne løsninger for å regulere svineproduksjonen, og det er positivt.

Ikke alene

Marit Epletveit er fylkesleder i Rogaland, og sier statens tilbud er bedre enn hun hadde trodd på forhånd.

– Min første reaksjon var at tilbudet inneholdt mer penger enn jeg hadde trodd, men de har tatt vekk litt på struktur. Forhandlingsutvalget må selvfølgelig gjøre sine vurderinger og setter seg dypere inn i dette enn jeg gjør, men jeg synes det er naturlig å gå i forhandlinger, sier Epletveit.

– De har delt areal sone 5 i to soner, som de kaller A og B. Arealsone 5 er Rogaland og nord til og med Møre og Romsdal. Der har de økt med 70 kroner, og 35 kroner på Østlandet. Når de tar det på arealtilskudd styrker du de store mindre enn de små. I tillegg har de økt bunnfradraget fra 6000 til 8000, mens vi ville senke det til 3000. Det utgjør en større del av inntekten for de små enn de store, sier hun videre.

I tillegg senker staten kravet til hvor mye grovfôr du må produsere for å få arealtilskudd.

– Hvis du ikke høster nok fôr ut av jordet, får du ikke tilskudd. Nå har de lempet på det, og det fører til at 50 000 dekar som ikke får det i dag, skal få det. Det mener jeg er å gi penger til beitepussing. Du skal premiere god drift, og den aktive bonden, sier fylkeslederen.

– Vi har mye av både kylling og gris, og de øker kraftfôrprisen med 4,5 øre. For de kraftfôrkrevende produksjonene er det ikke bra den går opp. Det er ikke til å stikke under en stol at det har vært et vanvittig tøft år for griseprodusentene, sier hun.

Selv om landbruket har ansvar for regulering av markedet, mener Uvaag staten må ta en god del av skylden for overproduksjon.

– Staten har vært veldig tydelig på at landbruket har ansvaret for markedsregulering, og gjør de et poeng at vi har hatt siden 1982. Vi er enige i det, men staten har flere ganger vært inne og regulert konsesjonsgrensene mot vår vilje.

Ikke mer enn det bør være

Bakgrunnstallene for årets jordbruksoppgjør viser inntektsnedgang og kostnadsvekst i næringa. Tilbudet er et bra utgangspunkt for forhandlinger, men det er ikke mer heller, mener leder i Nord-Trøndelag Bondelag Borgny Kjølstad Grande.

Annonse

– Det måtte absolutt være såpass. Timefortjenesten blant bønder ligger svært lavt sammenlignet med andre yrkesgrupper. Tilbudet bidrar lite til inntektsutvikling for bonden, og det må vi få til gjennom forhandlinger, sier hun.

– Kraftfôrprisen skal stige, og det gjør det krevende for flere produksjoner, særlig for gris og kylling. Det er alvorlig med all overproduksjonen av svinekjøtt, og det haster med å få på plass et verktøy for regulering av svin. Det er helt avgjørende, sier Grande.

Fylkeslederen i Nord-Trøndelag er også bekymra for sauenæringa.

– Det blir tøft å være sauebonde framover nå. Mange har investert i store sauefjøs. Det må være bedre å kutte i investeringsordningene, enn å kutte i kvalitetstilskuddet til bonden, som staten foreslår i tilbudet.

Mye av kjøttoverskuddet i Norge skyldes at importvernet ikke fungerer godt nok, mener hun.

– Importvernet vårt er sterkt svekka. Vi klarer ikke å ta ut målpris i markedet, men vi kunne solgt mye mer kjøtt, av både svin, lam/sau og kylling, hvis vi hadde et tollvern som fungerte bedre, sier Kjølstad Grande.

– Styrker ikke små og mellomstore

Aslak Snarteland er leiar i Telemark Bondelag, og synast ikkje det er noko skambud.

– Vi har teke imot dårlegare tilbod enn dette her. Det er heilt klart. Det er eit ok utgangspunkt, men eg veit jo ikkje no om det blir forhandlingar, seier Aslak Snarteland, leiar i Telemark Bondelag.

– Staten svarar ikkje på oppmodinga vår om å styrkje små og mellomstore bruk. Skal me framleis ha matproduksjon over heile landet, må det komme ei sterkare satsing på desse bruka. Det er distrikta som må blø, seier Snarteland.

Budsjettnemnda for jordbruket har anslått at pristapet på grunn av overproduksjon av svin, sau/ lam og egg er 348 millionar kroner.

– Heile denne prisveksten meiner staten skal takast ut i marknaden i 2019. Me meiner eit realistisk tak på dette er 100 millionar kroner, men her går altså staten inn med meir enn ei tredobling.

Importvern under press

Norsk landbruk opplever eit aukande press på importvernet, meiner fylkesleiaren.

– Det er tøff konkurranse med billeg mat frå utlandet. Vi kan nok bli enno betre på å marknadsføra norsk mat, men importen er ei av hovudutfordringane våre.

Snarteland er som mange andre uro for sauenæringa.

– Kvalitetstilskotet er produksjonsdrivande, men kutt i dette er ikkje vegen å gå for å få bukt med overskotet. Vi treng verktøy for å regulera produksjonen, men det er ikkje staten villige til å bidra med. Dermed blir det nokon som må blø, og eit set grupper i næringa opp mot kvarandre, seier han.

– På inntektsside blir me hengande etter andre yrkesgrupper. Det er i strid med Stortinget, som meiner at inntektsgapet skal tettast.

I svinenæringa må det også komme reguleringsverktøy på plass, meiner fylkesleiaren i Telemark.

– Vi har ikkje verktøy som ordnar opp med den store overproduksjonen. Det er store utfordringar, og det er dei svakaste som forsvinn. Det same gjeld på mjølk og kvoteprisar. Slik som det er no, premierer vi dei som vil ut av næringa. Det skal ikkje vere slik, og det er skuffande at staten ikkje tar tak i dette.

– Det er mykje bra på velferd, og veldig bra på korn, grønt og frukt i tilbodet. Her skal det stimulerast, men ellers må næringa ordne opp sjølve. Det er ikkje heilsvart, men det er nok av ting som ikkje er på plass frå staten si side, seier Aslak Snarteland.

Neste artikkel

– Gir et signal til sauebonden