Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Færre branner i landbruket

Det brant mindre i driftsbygninger på norske gårder i 2017 enn året før. Ferske statistikk viser skadeutbetaling på 188 millioner kroner i fjor, mot 315 millioner i 2016.

Landbrukets brannvernkomité og Lillehammer og Øyer brannvesen brenner ned en låve "kontrollert". (Arkivfoto)

Trenden fra 2013 og fram til nå viser en positiv utvikling, etter flere år med økte skadeutbetalinger etter branner.

Leder av Landbrukets brannvernkomité, Pål-Arne Oulie, og ansvarlig for risikostyring landbruk i Gjensidige, Frode Narud, er skjønt enige om at den positive utviklingen først og fremst skyldes tung satsing på el-kontroller med varmesøkende kamera.

Statistikken viste også positiv utvikling på begynnelsen av 2000-tallet, etter flere år med fokus på alarmsystemer. Men etter noen år økte skadeutbetalingene igjen fram mot 2013.

– Varslingssystemene ble en sovepute, vi lente oss tilbake og trodde vi hadde reddet verden. Den fella skal vi unngå nå, og samarbeider med bøndene og faglagene om kontroller og tiltak. Den samhandlingen er helt nødvendig. Vi lykkes fordi vi har et felles mål, og jeg vil rose bonden for å vise vilje til å gjennomføre tiltak for å redusere faren for brannskader, sier Narud.

Flere tiltak

Oulie peker på at to av tre branner har sammenheng med elektrisitet, og Landbrukets brannvernkomité har også tatt tak i en svakhet med motor i vifter med avtrekk over tak, som var årsak til at flere grisehus brant.

Videre har vi jobbet med veksthusnæringa, som hadde flere store branner for noen år siden.

– Landbrukets brannvernkomité sammen med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) satt i gang kurs i varme arbeider for bonden, etter krav fra forsikringsselskapene. På HMS-området har brannvern kommet inn som en obligatorisk del av KSL, og Mattilsynet har skjerpet kravene til telefonvarsling ved brannalarm, opplyser Oulie.

Mange montørfeil

Annonse

Elektriske feil har forårsaket mange branner, og en undersøkelse blant 35 gårdbrukere viser at 60 prosent av alvorlige brannfarlige feil skyldes elektrikerfeil. Mange elektrikere har aldri fått opplæring om landbruksbygg.

Montørfeil er også årsaken i de fleste tilfeller hvor alarmer går av i tide og utide. Dette er avdekket i en undersøkelse fra 2013 utført av Landbrukets brannvernkomité.

Undersøkelsen konkluderte med at el-kontroll med termografering er nødvendig for å avdekke brannfarlige feil i husdyrbygg. Termografering er nå en felles satsing fra forsikringsselskapene og landbruksnæringa, og innebærer at temperatur måles med infrarødt kamera.

Og selv om hoveddelen av de brannfarlige feilene skyldtes elektriker, har også bonden et forbedringspotensial på sikker bruk og ettersyn av el-utstyr.

– Norske bønder har 452 000 driftsbygninger, og automatisering og effektivisering gjør elektro bare viktigere. For å forenkle bondens situasjon har vi derfor laget teknisk spesifikasjon for nye el-anlegg i landbruksbygg under betegnelsen NEK 400 landbruk. Den omfatter teknisk spesifikasjon for el-installasjon i landbruksbygg, og beskriver planlegging, installasjon og dokumentasjon av egnede elektriske installasjoner i driftsbygninger, forklarer Pål-Arne Oulie.

– Vi har holdt kurs i samarbeid med Nelfo, som organiserer installatørene, og bedriftene blir autorisert for arbeid med landbruksbygg. Også NLR, Tine Rådgiving og FK Agri er kurset. I tillegg er nå 400 el-kontrollører sertifisert og godkjent for og driver el-kontroll i landbruksbygg med termografi, og 100 av disse har tilleggssertifisering, legger han til.

Hardt el-miljø

– Hva er så spesielt med landbruksbygg?

– Det er en rekke utfordringer for elektronikk, med bl.a. kalde og varme soner. Anleggene må tåle gnagere, husdyr og mekaniske påkjenninger, og ånding fra dyr, vasking, drikkevann og urin medfører fuktighet. Salter, ammoniakk og hydrogensulfid gir et korrosivt miljø som gir rust, og støv og metangass kan gi et eksplosivt miljø.

– Mye elektrisk utstyr, bl.a. melkeroboter, må bygges om fra 400 volt til norsk 230 volt IT. Og overspenninger og dårlig spenningskvalitet er en realitet på mange gårdsbruk. Solenergi er i vekst, og prosjektering og installasjon av solcellepaneler er et nytt område de siste årene, sier Oulie.

Neste artikkel

Oppland Bondelag tilbyr brannberedskap