Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Driver med engangspurker, regner ikke med å tape

Norges mest kjente engangspurkeprodusent forventer respekt for investerte midler. – Jeg skal stilles i samme økonomiske stilling som før endringen, sier Henrik Mørk Eek.

Stordrift: Henrik Mørk Eek produserer langt mer smågris enn intensjonen i husdyrkonsesjonsregelverket. Han forventer å komme like godt ut etter en endring. (Arkivfoto)

Henrik Mørk Eek er den bonden i Norge som driver tettest opp mot 100 prosent engangspurkeproduksjon (se faktaboks). Denne produksjonsformen vil bli rammet av årets jordbruksavtale. Han anslår at han selger 13 000–14 000 smågris i året, og forventer å være i samme situasjon etter endringen.

– Jeg tenker som så at det som ble avtalt der, ikke var særlig godt gjennomtenkt. Siste store endring av regelverket vari 2004, og ved hver lovgjennomgang har engangspurker blitt omtalt. Skal vi tette det, skal vi ikke gjøre det? Hver gang har de landet på ikke å gjøre det, sier Mørk Eek.

Konsekvenser

Bondebladet skrev mye om engangspurkeproduksjon i 2017, og landbruksminister Jon Georg Dale sa den gang at noen produsenter var flinkere til å utnytte konsesjonsregelverket, og at han ikke så noe grunnlag for å si at det var en mindre verdig produksjonsform (Bondebladet nummer 8 2017). Det har Mørk Eek merket seg.

– Jeg registrerer ord som at det er uproblematisk. Han kaller bøndene som har innrettet seg etter regelverket, tilpasningsdyktige. Han sier de er klare over økningen i engangspurker, men har valgt å ikke gjøre noe med det. Noen er flinkere enn andre til å utnytte konsesjonsregelverket. Det er ikke urimelig at vi tar en landbruksminister på ordet, sier Mørk Eek.

I forarbeidet til lovendringen i 2004, blir engangspurkeproduksjon omtalt som et smutthull. Verken Landbruksdirektoratet eller landbruksministeren var derimot villige til å bruke det ordet da Bondebladet intervjuet dem i 2017. Landbruksdirektoratet har likevel flere ganger i årene før Solberg-regjeringens tid, advart mot driftsformen, og har sagt den strider mot intensjonen i regelverket.

– Fra regelverket ble endret i 2004 er det ikke bare oss, det er mange som har tilpasset seg. Det er vanlig å tette smutthull, men det har gått 15 år siden endringene. Da må de ta hensyn til produsentene som har investert, sier han videre.

Mørk Eek og andre har investert i tråd med gjeldende regelverk. Han har en klar forventning om å ikke komme dårligere ut etter en endring i regelverket.

– Mitt utgangspunkt er at jeg skal stilles i samme økonomiske stilling som før reglene trådte i kraft. Dette er inngripen i eiendomsretten, og det styres av EU-retten, sier han.

Annonse

Dugnad og engangspurker

En smågrisprodusent på konsesjonsgrensa vil normalt kunne selge 3 500–4 500 smågris. At Mørk Eek kan selge 13 000–14 000 smågris, gir åpenbart en helt annen lønnsomhet. Det er etter alle solemerker grunnen til at produksjonsformen har økt i omfang.

Cathrine Stavnum er smågrisprodusent i Stokke i Vestfold. Grisehuset hennes er for lite til å drive på konsesjonsgrensa, men hun har likevel kjørt med tomme fødebinger i flere år for å redusere antall smågris i markedet. Hun irriterer seg over at mange i stedet har gitt full gass.

Cathrine Stavnum er smågrisprodusent i Stokke i Vestfold. Foto: Øystein Heggdal

– De som ikke respekterer den frivilligheten, kjører på med like mange dyr som før og like høye vekter, sier hun.

Da melkekvoter ble innført, ble de fordelt ut fra eksisterende produksjon. De som hadde økt produksjonen rett før kvoter ble innført, kom dermed bedre ut. En smågrisprodusent på konsesjonsgrensa vil normalt kunne selge 3 500–4 500 smågris. Det er langt fra Mørk Eeks 13 000–14 000.

Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å utrede endringene, og skal også se på overgangsordninger. Stavnum mener det ikke vil være rettferdig om de som har brukt engangspurker, får konsesjon til å fortsette med samme omfang i drifta.

– Jeg synes ikke de skal få lov til å få produsere så mange, sier hun.

Usikre i Senterpartiet

Geir Pollestad i Senterpartiet er enig i at engangspurkeproduksjon har utfordret regelverket.

– Selv om dette nok er litt gråsone, har det mest sannsynlig vært i tråd med regelverket. Det bør ikke komme som en overraskelse for noen om det kommer en innstramning, men jeg forventer at statsråden kommer med forslag til hvordan vi kan løse situasjonen for dem som har investert i tråd med regelverksforståelsen. Det er ingen tvil om at dette vil ramme noen økonomisk, men det vil også ramme økonomisk å ikke gjøre noe. Når du må ta ned produksjonen, er det rett at de som har presset opp produksjonen mest, må ta den ned, sier Pollestad.

Neste artikkel

Vil ha grasrotopprør mot import-kjøtt