Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Avklaring i jordbruksoppgjøret

Avtale i havn med både Bondelaget og Småbrukarlaget

Landbrukets forhandlingsleder Lars Petter Bartnes og Småbrukarleder Merete Furuberg har forhandlet med fra Staten og John Georg Dale i totalt ni dager. Foto: Linda Sunde

Onsdag kveld ble Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag enige med staten om en jordbruksavtale for 2019, etter ni dager med forhandlinger.

Dette er resultatet av avtalen:

- Ramme: 1100 millioner kroner, der 770 millioner kroner er økning i tilskudd, 198 millioner kroner er økning i målpriser, 70 millionar kroner er ledige midler fra 2017 og 62 millioner kroner er endret verdi av jordbruksfradraget.

- Den foreslåtte økninga i bunnfradraget som var foreslått i statens tilbud, er stoppa. Bunnfradraget forblir på kr 6 000.

– Økte målpriser: +3 øre per liter melk, +25 øre pr kilo for potet, +3 prosent for frukt og grønnsaker, +10 øre pr kilo for matkorn, +8 øre pr kilo for bygg, havre, fôrhvete, fôrrug og såkorn, og +10 øre pr kilo for erter til modning. Ingen endring for svin og oljevekster.

– Arealtilskudd for korn øker med 33 kr per dekar, fra sone 1-4 (sone 5-7 er uendra). Potet får 98 kroner mer per dekar i sone 1-5, grønnsaker får 200 kroner mer per dekar i alle soner, frukt får 500 kroner mer per dekar i alle soner og bær får 300 kroner mer i alle soner.

- Avtalen gir 2500 kroner mer per årsverk i inntektsmuligheter enn i statens tilbud som ga 11700 kroner per årsverk.

- Det er et løft for velferdsordninger i landbruket. Sikre bønder bedre muligheter til avløsning ved sjukdom og til ferie og fritid.

- Styrking av tilskudd til brattlent areal.

Partene er enige om å prioritere tilskudd til arealer med driftsvansker og de områder av landet der utviklingen i arealbruk er dårligst, gjennom å justere og prioritere ordninger målrettet mot disse områdene med om lag 225 mill. kroner. Endringene får virkning allerede i 2019.

- Det blir et særskilt tilskudd for små og mellomstore melkebruk, slik bøndene ønsket i sitt krav. Fra seks melkekyr gis et tilskudd på 1 400 kroner per ku, til og med ku nummer 23. Deretter reduseres satsen med 1 150 kroner per ku slik at tilskuddet blir null for bruk med 51 og flere kyr.

- Alle setrer får et tilskudd på kr 50.000.

- Frukt, bær, grønt og korn er prioriterte produksjoner i årets oppgjør.

–Partene er enige om at markedsbalansen kan forbedres med 250 millioner kroner.

– Tilskudd til veterinærreiser økes med 5,3 mill kr.

Du finner hele avtalen her.

Styrker markedsbalanseringen

- Vi har greid å styrke markedsbalanseringa ved at regjeringa har gått med på å innføre virkemidler som forsterker muligheten til å balansere markedet for sau og svin. Det er svært viktig for næringa på både kort og langt sikt, og sterkt medvirkende til at vi kunne inngå jordbruksavtale med staten i år, sier landbrukets forhandlingsleder Lars Petter Bartnes.

Overproduksjon av gris og sau/lam har vært viet mye tid i forhandlingene. Det er enighet om at det ikke skal brukes offentlige midler til innvesteringer i nye sauehus i 2019. For å komme overproduksjonen av svin til livs, har partene blitt enige om å utrede endring av reguleringen av smågris. Forslaget her er som følger:

Smågrisproduksjonen skal fortsatt reguleres etter purketall, men nå ikke bare hvor mange purker du har i huset til enhver tid. I tillegg til de purkene som er i huset, vil partene også telle både slakta og omsatte purker. I avtalen skriver partene at:

"...omfanget av engangspurker har økt over tid, at denne produksjonsformen bidrar til at tilførselen av smågris øker og i tillegg at produksjonsformen kan sies å ha dyreetiske utfordringer.

Partene er enige om at det er behov for å iverksette tiltak som kan bidra til å håndtere den utfordrende markedssituasjonen. Det må derfor utredes aktuelle tiltak, herunder innstramminger i husdyrkonsesjonsregelverket, blant annet for å håndtere veksten i engangspurkeproduksjon."

Svinenæringa har også håpet på mulighet til å kjøpe ut purker i besetninger. I avtalen står det at det skal utredes om det er lovlig innenfor WTO-avtalen. Landbruksdirektoratet har fått ansvar for utredningen, og skal levere allerede 1. september. Avtalen legger til grunn at endringer kan tre i kraft fra nyttår.

Annonse

Sau er ikke underlagt noen konsesjonsbegrensning, og det er dermed ikke noe verktøy for å legge begrensninger på produksjonen til den enkelte bonde. I stedet står det i avtalen at det ikke skal gis tilskudd til nye sauefjøs neste år. Det er et unntak fra den regelen, og det er økologiske produsenter som må tilpasse fjøset til EUs krav om liggeareal.

I tillegg til disse grepene kan nå både Bondelaget og Småbrukarlaget oppfordre til å følge markedsregulators råd om markedstilpassing. Dermed ser det ut til at eventuelle nye svine- eller lammedugnader må gjennomføres av Nortura med støtte fra NB og NBS.

Avgjørende for langsiktig matproduksjon

- De virkemidlene vi har fått nedfelt i denne jordbruksavtalen, kan bidra til å sikre muligheten for langsiktighet og økonomisk utvikling, og det har vært svært viktig for oss, sier Bartnes.

- Jeg er også fornøyd med at vi har greid å få til vesentlige forbedringer for de små og mellomstore brukene, blant annet gjennom egne tilskudd for bratte jorder og små og mellomstore melkebruk. Vi har på den måten sikra inntektsutvikling for produksjoner med markedsbalanse, sier han.

Resultater, tross vanskelig utgangspunkt

Utgangspunktet for årets jordbruksforhandlinger var jordbrukets krav på 1830 millioner kroner, som ble møtt av et tilbud på 1000 millioner kroner. Statens regnestykke for inntektsmuligheter baserte seg på at bonden skulle kunne hente urealistisk mye av inntekta si i markedet.

- Gjennom forhandlingene har vi fått budsjettmidler som har gitt et mer reelt regnestykke. Dessverre har vi ikke greid å oppnå kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, men det var ikke mulig i viktige produksjoner på grunn av svake markedsmuligheter, og et lavt tilbud fra staten, sier Lars Petter Bartnes.

Partene er i avtalen enige om å legge til grunn at bedre markedsbalanse tilsvarende 250 millioner kroner. På forhånd hadde staten ment at den kunne forbedres med 348 millioner, og landbruket at det var 100 millioner å hente.

- Det er fortsatt viktig å jobbe for å redusere inntektsavstanden til andre grupper, men i år var det også viktig å legge til rette for bedre markedsbalansering. Markeds- og produksjonsregulering er sentralt for å sikre utviklinga på både store og små bruk, og de løsningene vi har oppnådd der bidrar til å sikre dette grunnlaget, sier lederen i Norges Bondelag.

Fortsatt ulikt syn på landbruk

Bartnes innrømmer at forhandlingene har vært krevende.

- Det er svært krevende å forhandle med noen som har et helt annet syn på hvordan landbruket bør utvikles framover. Samtidig at vi har fått gjennomslag for viktige prinsipper om markedsbalansering som vil være viktig for norsk landbrukspolitikk i mange år framover. Vi mener at vi har fått til et akseptabelt resultat innenfor et lite handlingsrom, avslutter Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Dale: Avtale i tråd med Stortingets føringar

–Kostnadsauke, overproduksjon og ein marknad som er ute av balanse, har gjort jordbruksforhandlingane langt meir krevjande enn på mange år, seier landbruks- og matminister Jon Georg Dale som mener årets jordbruksavtale styrker norsk matproduksjon og bidreg til eit aktivt landbruk over heile landet.

– Regjeringa har fått aksept for viktige prioriteringar som har styrka grunnlaget for auka inntekter i produksjonar med marknadsmoglegheiter. Vi har også fått prioritert distriktsjordbruket, sjølv om avtalen har ein noko svakare distriktsprofil enn statens opphavelege tilbod, seier Dale.

Statsråden sier avtalen gir grunnlag for en inntektsutvikling i jordbruket på 3,5 prosent fra 2018, før oppgjør til 2019, og at det er de samme prognosene som for lønnsmottakere.

Roser jordbruket

– Eg vil gje ros til jordbrukets organisasjoner for at dei har klart å finne balansen mellom ulike landbrukspolitiske mål, utan å einsidig leggja vekt på inntektsmålet. Betra marknadsbalanse vil i åra framover vera den viktigaste forutsetninga for positiv inntektsutvikling for den norske bonden, seier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

– Stortinget har vedteke ein jordbrukspolitikk med fire overordna mål: Mattryggleik og beredskap, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og berekraftig landbruk med lågare utslepp av klimagassar. Regjeringa har vore opptatt av å nå desse måla på ein mest mogleg effektiv måte, og det vil denne avtala bidra til seier Dale.

Furuberg: -Svært gledelig

Kravet fra jordbruket inneholdt et historisk nytt tilskudd til små og mellomstore melkebruk. - Det er svært gledelig at jordbruket har fått gjennomslag for dette strukturtilskuddet, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, i en pressemelding.

- Oppgjøret gir ikke grunnlag for kronemessig lik inntektsutvikling for alle i jordbruket. Årrsaken til dette er overproduksjonen innenfor flere produksjoner, som vi nå håper å kunne gjøre noe med, sier Furuberg.

I de regionale miljøprogrammene (RMP) er til tilskudd til bratt areal og tilskuddet til seter økt betydelig. - Dette er også svært gledelig, sier Furuberg.

Neste artikkel

Åpner for å reforhandle jordbruksoppgjøret