- Det blir ikke lam av død sæd

- Etter den ordinære seminsesongen i fjor inngikk vi avtale med NSG Semin om studier og utprøving av mine teorier. Dunk og utstyr for studiene var på plass på gården 30. november i fjor – og det ble raskt gjort alarmerende oppdagelser, sier sauebonde Atle Mariussen på Radøy i Nordhordland.

Ubrukelig sæd fra NSG Semin

- Vi fant død sæd i den sveiste enden av strået. Uansett hvilken tinemetode som ble brukt, så viste det seg at opp til 40 prosent av sæden var død eller viste svært lite liv, sier Mariussen. Den resterende sæden var av vesentlig bedre kvalitet.

- Konklusjonen er at 40 prosent av sæden er ubrukelig og sannsynligvis ødelagt, drept i produksjonsprosessen, fastslår Mariussen.

Han har drevet med sau i 27 år, og har i dag om lag 100 vinterfôra søyer av rasene norsk kvit sau og spælsau. I tillegg har han og kona Eli ca 50 overvintrende villsau. Han jobber også som brønnhodespesialist i Nordsjøen.

Tining

- Ved tineforsøk ble det utført temperaturmålinger med svært avansert måleinstrument. NSG Semin, som produserer både fersk og frossen sæd for sau og geit, har ikke tilsvarende – heller ikke Team Semin. De bruker en professor i Sverige for disse målingene. Resultatene fra temperaturmålingene var mildt sagt skremmende. Resultatet var en variasjon på 29 grader på temperaturen i tint strå, forteller Mariussen.

  - Ved tineforsøk med NSG Semins metode ble det funnet mange døde og lite bevegelige sædceller i den delen av strået som inneholder sæd av god kvalitet, legger Mariussen til.

Tinte strå ble lagt i romtemperatur for forsøk på overlevelse over tid. Etter ti-tolv timer var det ikke lenger liv.

- Ved tineforsøk med min nyutviklede tinemetode ble det ikke funnet døde sædceller i den delen av strået som inneholder sæd av god kvalitet, sier Mariussen videre.

Tinte strå i romtemperatur hadde følgende resultater: Etter 12 timer var det tilsynelatende like mye liv som i nytint strå, etter 24 timer var det fremdeles liv i de fleste, men svært begrenset bevegelse.

Tinevann

Føleren på temperaturmåleren ble montert 0,1 mm fra strået. Diameter på føleren er 0,3 mm, slik at målt temperatur på stråvegg ville vært litt lavere enn resultatene viser. Alle målingene er utført på mediumstrå med tinevanntemperatur på 50 grader.

Målinger i ny tineenhet viste følgende: Vanntemperaturen lå på ca 20 grader. Måling i termos/ny tineenhet uten lokk: 40 grader. Måling i termos/ny tineenhet uten lokk: ca 49 grader (med strå i bevegelse).

Fra dunk til tinevann

Temperaturen i sæddunken, i hentehøyde for spesialpinsett (NSG Semins)  er ca -5-10 grader.

- Når det gjelder dekrystalliseringsfasen, så lurer jeg stort på hvorfor det ble fiasko med 35 grader  på tinevann. Selv mener jeg det tar for lang tid å komme gjennom dekrystalliseringsfasen. Hvorfor ikke 70 grader på tinevann? Men - det er små marginer og lett å «koke» sæden. Ved 50 grader går det ti-tolv sekunders tinetid i tinevann før sæden er på plussgrader. Å redusere denne tiden uten å risikere å «koke» sæden, krever derfor nytenking, fastslår  Mariussen.

Egenutviklet klype

Sjøl har han løst dette ved hjelp av en egenutviklet klype som tillater å hente strå i temperaturområde omkring minus 190 grader, henge korga på plass og klargjøre klokke, fremdeles med strå nede i dunk.

- Dette er første del i min tinemetode. En oppnår da jevn temperatur i strået når det senkes i tinevannet, samtidig unngår en å skade sæd ved opphold i høy temperatur oppe i dunk. Ved videre bruk av min tinemetode, har vi halvert tinetiden fra ti-tolv sekunder til seks sekunder.  Dette gir rask tining gjennom den kritiske dekrystalliseringsfasen med rimelig store sikkerhetsmarginer på både tinevannstemperatur og tid i tinevann, framholder Mariussen.

Bedre resultater

 - Det har også blitt gjort forsøk med franske ministrå i et mindre omfang. Der lyktes det også å halvere tinetiden, fra om lag åtte til fire sekunder. Resultatene fra disse forsøkene med min tinemetode viste enda bedre resultat, sier Mariussen.

Med NSG Semins metode var det som med medium strå. Også de har ca 40 prosent skadde/døde sædceller i sveiset ende, legger han til. Prøvene ble gjort med sæd av vær og bukk.

Bekymret

Atle Mariussen viser til Olav Grøtte, som skriver i sin avhandling i «Kunstig sædoverføring i småfeavlen», at det kreves 300 millioner sædceller for å få et brukbart resultat ved «skudd i blinde»; frossensæd holder ikke.

- Jeg tror ikke kvaliteten på frossensæd har endret seg mye siden hans studie. Sett opp mot dette, er det et stort sprang når vi inseminerer med omkring 100 millioner levende sædceller som er tydelig svekket, påpeker Mariussen.

Han er bekymret for framtiden med utviklingen innen semin med frossensæd på sau.

- Målet for NSG Semin er 200.000 solgte doser i 2010, men utviklingen de siste årene tilsier vel ikke dette, spør Mariussen.

Etter avtale har han rapportert til NSG Semin og delvis til Team semin. I sommer var de i et møte på Norges veterinærhøyskole, med representanter fra NSG Semin og Team semin. Det ble besluttet å forske på tinemetoden i juli.

- Dette ble imidlertid nedprioritert, så dessverre står vi uten faglige forskningsresultater nå like foran seminsesongen, sier Mariussen.

Ønsker å teste ut metoden 

 - Det jeg hadde håpet på, var at geitesemin kunne vært brukt for forsøk, og vi kunne dermed hatt muligheter for å bruke resultater fra dette til kommende seminsesong for sau, sier han.

Mariussen har stor tro på sin egen tinemetode, og holder derfor på å investere store summer for å ha klypen klar for kommende sesong til dem som ønsker den. Klypen kan kjøpes separat. 

- Vi ønsker å teste ut tinemetoden i privat regi, men inviterer interesserte inseminører til å ta kontakt for deltakelse, sier Mariussen.

Han har også konkrete forslag til forsøk for å unngå å drepe sæden i produksjonen. Måten å utføre mikroskopvurdering på, har vist sine svakheter; 35 grader og væren Ram Løland er vel eksempel på det.

- Jeg vil understreke at jeg ikke er kvalifisert til å vurdere befruktningsevnen til sæden, men vil påstå at jeg med mine mangelfulle kvalifikasjoner, mangelfulle utstyr og mangelfulle metoder ser forskjell på død sæd og levende sæd, sier Atle Mariussen.

Han forteller at det ble inseminert 14 geiter med hans tinemetode. Av disse ble 13 drektige.

Atle Mariussen har egen nettside som han lover vil bli mer utfyllende etter hvert

Lang klype for bruk av Atle Mariussens tinemetode. Kort klype til erstatning av dagens pinsett, ved bruk av NSG Semins tinemetoder. Det er viktig at metodene ikke blandes. Bruksanvisning for klype og tinemetode vil bli levert sammen med klype til de som vil delta i utprøvingen.

Relaterte saker: - Utstyret ikke skyld i død sæd 

Har du erfaring du med inserminering av sau?